Hjerteforskningsprisen deles ut av Nasjonalforeningen for folkehelsen og gis til en forsker i Norge som holder høye faglige mål og som kan vise til betydelige resultater innen hjertefeltet.
Professor Kristina Haugaa fikk overrakt prisen av H.K.H Kronprinsesse Mette-Marit under en høytidelig seremoni i Det Norske Teatret 15. april.
– Denne prisen betyr veldig mye. Først og fremst er den viktig for alle pasienter med arvelige hjertesykdommer og deres familier, sier Haugaa, og fortsetter:
– Prisen er selvsagt viktig også for meg og mitt forskerteam. Vi har jobbet sammen gjennom mange år med forskning på arvelige hjertesykdommer. Det er virkelig hyggelig å få anerkjennelse for dette.
Haugaa er professor ved Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo og seksjonslege og overlege ved Oslo universitetssykehus.
Plutselig hjertestans på grunn av en genetisk sårbarhet i hjertet
Haugaa har i mange år forsket på plutselig hjertestans hos unge mennesker. Når tilsynelatende helt friske og normale unge mennesker dør brått og uventet av at hjertet svikter.
– De som rammes av plutselig hjertestans er ofte personer med arvelige hjertesykdommer. De har en genetisk sårbarhet i hjertet, en feil i genene sine, forteller professoren.
Genetiske hjertesykdommer medfører endringer i hjertets elektriske aktivitet. Dette kan derfor føre til plutselig hjertedød hos personer som ellers er unge og aktive.
Hjertestans hos idrettsutøvere
I begrunnelsen for prisen trekker Nasjonalforeningen frem hvordan Haugaa har bidratt til at vi nå både kan forhindre at hjertefeilen får dødelig utfall og ta bedre vare på de som er bærere av de genetiske hjertefeilene.
Haugaas forskningsgruppe var blant de første i verden som viste at hard fysisk trening kunne forverre hjertesykdom hos pasienter med slik genetisk sårbarhet, og dermed øke risikoen for hjertestans og plutselig død.
– Et særtrekk hos disse pasientene er at hjertestans kan være relatert til fysisk aktivitet. Derfor kollapser de på fotballbanene, i skisporet eller i andre idrettssammenhenger, forklarer Haugaa.
– De som har disse sykdommene kan ikke trene hardt. Da skjer gjerne tilfellene av plutselig hjertestans, legger hun til.
Funnene har ført til nye retningslinjer for idrettsaktivitet hos pasienter med denne lidelsen.
– Vi har blant annet forsket på hvordan de kan trene på en trygg måte. Det er viktig å finne balansen mellom å ha god helse gjennom fysisk aktivitet men ikke trene med for høy intensitet, sier hun.
Pasientene kan gjennomføre et svangerskap
Haugaa har også bidratt med viktige funn om hjertesykdommer og graviditet. Det var lenge fryktet at kvinner med denne diagnosen ikke kunne bli gravide på grunn av risikoen for liv og helse. At hjertet deres ikke ville tåle å gjennomføre et svangerskap.
– Graviditet er en form for anstrengelse som påvirker hjertet. Vi fant heldigvis ut at graviditet ikke gir den samme negative belastningen for disse pasientene, som trening gjør, sier Haugaa.
Hennes forskning har ført til en forbedret og mer spesifikk anbefaling til kvinner med hjertesykdom og deres mulighet til å gjennomføre et trygt svangerskap.
– Det betyr mye for pasientene å vite at de til tross for en litt forhøyet risiko under svangerskapet, i all hovedsak kan blir gravide uten at det betyr en uheldig langtidsprognose for dem av dem grunn, forteller professoren.
Genetiske analyser for å forutsi risiko
Sammen med kolleger har Haugaa i mange år forsket på hvordan de på best mulig måte kan forutsi hvem som har risiko for plutselig død.
– Genetiske analyser gir flere svar fordi det påviser genfeilen som vi vet disponerer for alvorlige arytmier og plutselig hjertedød, forteller hun.
Når en slik genfeil oppdages har det stor betydning også for familiemedlemmer. De kan også ha arvet genfeilen og dermed ha økt risiko for hjertedød.
– Derfor undersøker vi og behandler pasienter og familiemedlemmer med disse genfeilene for å forhindre at det verste skjer, sier hun.
Hvis en person har høy risiko for hjertedød, kan de få operert inn en hjertestarter. Denne kan redde livet deres hvis hjertet stanser.
– Så når familiemedlemmene undersøkes, estimerer vi risikoen deres for å finne ut av om de også trenger hjertestarter. Vi tilbyr familiemedlemmer gentesting, kardiologisk oppfølging og forebyggende behandling hvis de har arvet den samme genfeilen, sier hun.
Leder et Senter for forskningsdrevet innovasjon (SFI)
I tillegg til klinisk rettet forskning er Haugaa også leder for ProCardio, et senter for forskningsdrevet innovasjon finansiert av Forskningsrådet.
Ved senteret utvikler Haugaa og kolleger nye metoder for å behandle hjertesykdommer med hovedvekt på nettopp genetiske hjertesykdommer og plutselig død. Til dette bruker forskerne store datasett og kunstig intelligens (KI).
– Senteret utvikler, tester og validerer nye verktøy som kan forutsi en enkelt pasients sykdomsprogresjon og estimere risiko for plutselig hjertedød, forteller hun.
– Målet vårt er også å utforme en oversikt over alle tidligere og fremtidige behandlinger. Slik kan vi optimalisere behandlingen av hjertesykdommer, legger hun til.
Professoren forteller at de gjennom årene har opparbeidet seg et godt samarbeid med industrielle partnere, både innenfor hjerteultralyd og innenfor hjerterytmebehandling.
En stolt dekan gratulerer prisvinneren
Prisen regnes som den mest høythengende anerkjennelsen innen hjerteforskning i Norge. Dekan Hanne Flinstad Harbo ved Det medisinske fakultet mener det er svært fortjent at Haugaa får denne hederen.
– Det medisinske fakultet gratulerer professor Kristina Haugaa med denne høythengende prisen for hennes svært viktige arbeid innen hjerteforskning, sier Harbo.
– Haugaa er en kvinnelig pionér innen dette forskningsfeltet, og det er svært imponerende at denne forskningen under hennes ledelse har oppnådd status som et Senter for forskningsdrevet innovasjon (SFI). Vi ønsker professor Haugaa og hennes samarbeidspartnere lykke til videre, legger hun til.
Rask utvikling på feltet kan komme pasientene til gode
Haugaa påpeker at det stadig gjøres nye oppdagelser som kan påvirke både behandling og forebygging av hjertesykdommer.
Hun ser for seg en fremtid der behandling basert på enkeltpersoners genetiske profil blir mer vanlig.
– På lengre sikt kan vi se for oss fullverdig genterapi, der vi kan løse problemet fullt ut, sier hun.
Alltid vært fascinert av hjertet
Haugaa har helt siden hun gikk på medisinstudiet vært nysgjerrig på kardiologi.
– Jeg har alltid vært fascinert av hjertet og de elektriske signalene som får det til å slå ca 100 000 ganger hvert døgn, hele livet vårt, sier hun og fortsetter:
– Små forstyrrelser i elektrisiteten kan være fatalt og utløse hjerteflimmer og hjertestans. Jeg har aldri vært i tvil om at det er kardiologi jeg vil jobbe med.