Artikkelen som er kåret Årets Originalartikkel 2024 i Tidsskriftet, har tittelen «Tidligere kriminalitet og psykisk helsehjelp hos personer med soningserfaring som blir dømt til tvungent psykisk helsevern».
Den er basert på en studie som tar for seg bakgrunnen til pasienter som kommer inn på tvungent psykisk helsevern.
Forskerne har kombinert data fra fire nasjonale registre; Kriminalomsorgens register over fengsling, Straffesaksregisteret, Norsk pasientregister og Statistisk sentralbyrå.
– Det er veldig hyggelig å få en slik anerkjennelse for artikkelen vår. Den bygger på et langt og fint samarbeid mellom forskere fra UiO og OUS, sier forsker Anne Bukten.
Bukten og postdoktor Marianne Riksheim Stavseth, begge ved Senter for rus- og avhengighetsforskning (SERAF), står bak artikkelen sammen med Eline Borger Rognli og Jørgen G. Bramness ved Klinikk psykisk helsevern og avhengighet (RusForsk).
Et viktig tema og imponerende bruk av metode
Juryen bestod av ett medlem fra Tidsskriftets redaksjon og to eksterne medlemmer. De begrunner utmerkelsen med en imponerende bruk av metode som kombinerer fire nasjonale registre, samt en god fremstilling av et aktuelt tema.
«Tema om tvungent psykisk helsevern er aktuelt, og her hadde de en ny vinkling med mer medisinsk forebyggende fokus. Gjennom koblingen av flere sentrale registre gir forfatterne et nytt og viktig innblikk i de domfeltes sosiale og medisinske forutsetninger før de fikk dom om tvungent psykisk helsevern. Artikkelen er velskrevet, poengtert og godt tilgjengelig også for lesere utenfor fagfeltet», skriver de i sin begrunnelse.
Juryen påpeker også at studien handler om en pasientgruppe som ofte er underrepresenterte i forskning.
En sårbar gruppe hvor mange har opplevd utenforskap
I prosjektet har forskerne sett på historikken til pasientene i tvungent psykisk helsevern.
– Dette er en sårbar gruppe med mennesker. De har mange dommer, korte fengslinger, og flere innleggelser i psykisk helsevern, sier Eline Borger Rognli, som er førsteforfatter på artikkelen.
Hun forteller at de aller fleste har falt ut av skole og arbeidsliv i tidlig alder. Mange av dem har fått kriminelle forhold henlagt på grunn av sin unge alder.
– Mange var alvorlig psykisk syke og rusmiddelavhengige. De hadde vært utenfor samfunnet i lang tid, sier hun, og legger til:
– Til tross for at de gjorde mye skade i eget og i andres liv, og har vært godt kjent systemet over tid, virker det som at ingen av etatene hadde klart å hjelpe dem på en adekvat måte.
Forskerne håper at funnene vil bidra til mer kunnskap om hvem som blir dømt til tvungent psykisk helsevern.
Artikkelen i Tidsskriftet finner du her.
