Svangerskapsforgiftning, eller preeklampsi på fagspråket, er en alvorlig svangerskapskomplikasjon som ofte kjennetegnes av høyt blodtrykk og protein i urinen. Morkakesvikt er en viktig årsaksfaktor til svangerskapsforgiftning.
– Mange epidemiologiske studier viser at kvinner som har hatt svangerskapsforgiftning eller andre former for nyoppstått høyt blodtrykk i svangerskapet, har høyere risiko for å utvikle hjerte- og karsykdom, forteller Annetine Staff.
Hun er professor ved Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo og forskningsleder ved Kvinneklinikken på Oslo universitetssykehus.
I det nye prosjektet FEMALE vil Staff og forskningsgruppen undersøke hvorfor dette skjer. Hvilke mekanismer ved ulike svangerskapsutfall er det som påvirker kvinners hjerte- og karhelse?
Fosterceller som blir igjen i mors kropp
I alle svangerskap overføres det celler fra foster til mor, og fra mor til foster.
– Det overføres ekstra mange fosterceller til mor når hun har svangerskapsforgiftning og morkakesvikt. Det har vi vist i våre studier, forteller Staff.
Noen av disse fostercellene kan antakeligvis leve i morens kropp resten av livet. Noen er immunceller og andre ligner stamceller.
Forskerne vil nå undersøke hvordan denne celleoverføringen påvirker morens helse, og om den kan ha betydning for utvikling av hjerte- og karsykdom.
Kan fosterceller forklare kvinners økte risiko?
I studien skal Staff og kolleger undersøke fosterceller som finnes i blodet til gravide kvinner, både med og uten svangerskapsforgiftning.
– Vi skal beskrive hva som kjennetegner disse fostercellene. Vi vil også undersøke om fostercellene som overføres ved svangerskapsforgiftning har egenskaper som kan føre til mer betennelse i karveggene, og øke risikoen for hjerte-og karsykdom hos kvinner senere i livet, sier hun.
Målet er å få bedre forståelse av hvordan kvinnespesifikke sykdommer utvikler seg, og hvordan svangerskapet kan påvirke kvinners helse på lang sikt.
Mikrokimerisme er «fremmede» celler i kroppen
Prosjektet bygger videre på forskergruppens nybrottsarbeid innen mikrokimerismeforskning, morkakesvikt og kvinners hjerte- og karsykdom.
Mikrokimerismeforskning handler blant annet om å studere hvordan små grupper celler fra ett menneske kan leve videre i kroppen til et annet.
– Dette er metodologisk komplisert forskning, fordi vi leter etter nålen i høystakken. Det er nemlig svært få av disse «fremmede» cellene i kroppen vår sammenlignet med våre egne celler, forklarer hun.
Gledelig at Forskningsrådet satser på kvinnehelse
Staff er svært fornøyd med at prosjektet får støtte gjennom FRIPRO-ordningen. Hun gleder seg over at Forskningsrådet med denne tildelingen satser på banebrytende forskning innen kvinnehelse.
– Det gjelder spesielt helse og sykdommer der kvinner har unike mekanismer som ikke finnes hos menn, forteller hun, og legger til:
– Svangerskapet er en slik kjønnsspesifikk risikofaktor for hjerte- og karsykdom som fortjener mer oppmerksomhet. Vi håper å finne ny kunnskap om dette gjennom studien.
To yngre forskere i prosjektet, Daniel Pitz Jacobsen og Maria Belland Olsen, har viktige roller i prosjektet.
– Det er spesielt gledelig at de to nå har fått finansiering gjennom dette prosjektet. Det gjør at vi kan fortsette å videreutvikle metodene våre sammen med samarbeidspartnere, sier Staff.