Legemiddelassistert rehabilitering (LAR) er et tverrfaglig behandlingstilbud for personer med opioidavhengighet, som heroin og sterke smertestillende. Behandlingen kombinerer medisiner med tett oppfølging og psykososiale tiltak. Målet er at pasienten skal få best mulig helse, funksjonsevne og livskvalitet.
Hvert år utarbeider Senter for rus- og avhengighetsforskning (SERAF) en statusrapport om pasienter i LAR på oppdrag fra Helsedirektoratet. Den bygger på en undersøkelse som gjennomføres én gang i året ved alle LAR-enhetene i Norge, som omfatter rundt 8500 pasienter.
På årets lansering av statusrapporten 2025 presenteres også en ny og revidert statusrapport som blir gjeldende fra og med 2026.
– Vi har hatt statusrapporter for LAR i 25 år i Norge, og den har vært relativt lik gjennom disse årene. Det har bidratt til at vi har kunnet se de store linjene i utviklingen i LAR, sier Anne Bukten, forsker og fungerende senterleder ved SERAF ved Universitetet i Oslo.
Samtidig er det mye som har endret seg i LAR.
– Vi har fått nye retningslinjer for behandlingen og flere valgmuligheter for hvilke medisiner pasientene kan få. Pasientpopulasjonen har også endret seg over tid. Derfor var det et behov for å tilpasse statusrapporten, forteller hun.
Statusrapporten samler erfaringer fra LAR-enheter i hele landet
Statusrapporten brukes for å overvåke om personer som har behov for behandling får den behandlingen de trenger. Den inneholder informasjon om kjønn, alder og bosituasjon til pasientene, deres fysiske og psykiske helse, rusbruk, hvilke medisiner de står på, hvilken psykososial oppfølging de får og hvor tilfredse pasientene er med behandlingen.
– Rapporten samler erfaringene fra alle LAR-enhetene i Norge. Den sier noe om styrker og svakheter i LAR-tilbudene i de ulike delene av landet og hvordan det går med pasientene, sier professor emeritus Helge Waal, som har vært en pioner innen rusbehandling, forskning og fagutvikling på feltet og var den som innførte LAR i Norge.
Helseutfordringene i LAR har endret seg betydelig
Helseutfordringene i LAR har endret seg betydelig gjennom de to siste tiårene.
– Opprinnelig hadde behandlingen først og fremst som mål å redusere overdoser og akutt dødelighet. I dag er bildet preget av en aldrende pasientgruppe med omfattende og sammensatte helseproblemer, påpeker Waal.
I den nye statusrapporten skal pasientene selv rapportere hvordan de opplever sin situasjon og behandling.
– Pasientenes egen stemme skal komme tydeligere frem. Den nye rapporten skal gi informasjon om hvordan pasientene faktisk lever med avhengigheten og behandlingen, forteller Waal.
– Vi håper at revideringen vil sikre at LAR rapporteres fruktbart og pålitelig i mange år fremover. Dette vil være viktig for å sikre kvalitet og nyvinning i LAR-tilbudet i Norge, legger han til.
Felles innsats gjør rapporteringen mulig
Innsamlingen av data og utarbeidelsen av rapporten er en omfattende felles innsats hvor helsepersonell og pasientene ved hver LAR-enhet i Norge, helsemyndighetene og SERAF bidrar.
– Det er mange ledd involvert i arbeidet med rapporten. Det at vi har helsemyndigheter som prioriterer denne pasientgruppen, er viktig. Og statusrapporten hadde ikke eksistert uten den felles innsatsen fra alle klinikerne og pasientene, påpeker Bukten.
Svarprosenten er høy, på hele 70 til 80 prosent.
– Alt skjer i klinikkene og det at så mange bidrar tenker jeg er ganske unikt. Det er mye press på de ansatte ved LAR-enhetene og generelt mye rapportering, så all honnør til klinikere og ledere som sørger for at vi får samlet inn dataene år etter år. Uten dem hadde vi ikke hatt noen statusrapport, sier den fungerende senterlederen.