LAR står for legemiddelassistert rehabilitering. Det er behandling av rusavhengighet for personer som er avhengige av opioide stoffer som heroin og morfin. I behandlingen gis medisiner som skal erstatte heroinen og som samtidig demper og stabiliserer russuget.
LAR-behandling skal også inkludere tilbud om rehabilitering for pasientene. I tillegg til medisiner er det psykososiale tiltak, fokus på sosiale og økonomiske forhold, og fokus på arbeid eller annen meningsfull aktivitet, der det er mulig.
I Norge er det omtrent 8300 personer i LAR.
- Les mer: Hva er LAR?
LAR-pasientene eldes raskere enn resten av befolkningen
Alderen på pasientene i LAR øker. Samtidig lever personer med ruslidelser inntil 15 år kortere enn resten av befolkningen.
– Det vi ser er at LAR-pasientene som gruppe eldes veldig fort, mye raskere enn resten av befolkningen, sier Thomas Clausen, professor og leder ved Senter for rus- og avhengighetsforskning (SERAF), ved UiO.
Han refererer til tall fra Statusrapporten, en nasjonal rapport om LAR som SERAF utarbeider hvert år på oppdrag fra Helsedirektoratet.
Trenger mer helhetlig helsehjelp
Med økende alder kommer også flere utfordringer for pasientene i LAR. De får flere fysiske helseplager og mange sliter med psykisk sykdom. I tillegg er utenforskap og ensomhet et stort problem.
– Vi må forplikte oss til å forstå LAR-pasientene i lys av disse temaene, ikke bare rusproblematikken deres. Det gjelder for alle involverte parter i LAR-systemet, enten det er kommunen, fastlegen eller spesialisthelsetjenesten, mener Clausen.
Et hardt levd liv gir store fysiske påkjenninger
Professoren forteller at en aldrende pasientgruppe setter behandlingsapparatet mer på prøve enn før.
– Dette er en undergruppe av befolkningen hvor mange har levd hardt i mange år. Det får en akkumulerende helseeffekt. De har levd et tøft liv med en tøff livsstil og mange påkjenninger. Disse pasientene eldes raskt og kroppen tåler mindre belastning når du blir eldre, sier han.
En del får aldersrelaterte sykdommer som kreft, hjertesykdommer og kronisk lungesykdom mye tidligere enn resten av befolkningen.
– I tillegg er det et sted mellom 60 - 80% av LAR-pasientene som bruker tobakk. Det er en viktig faktor som bidra til dårligere helse blant mange pasienter, fortsetter han.
Ønsker flere tiltak for psykososiale plager
Statusrapporten viser også at mange LAR-pasientene sliter med psykiske helseplager, som angst og depresjon. Et mindretall har mer alvorlig psykisk sykdom, som vrangforestillinger.
Clausen forteller at psykisk sykdom ikke har hatt tilstrekkelig fokus i LAR tidligere. Det utredes også i for liten grad i dag.
– Det er for mange pasienter som ikke blir henvist til behandling for psykiske plager. Noen pasienter ønsker nok heller ikke slik behandling, forteller han.
– Når vi nå ser at mange i LAR opplever psykiske utfordringer, men det er få pasienter som behandles for disse, da må det settes inn flere tiltak, legger han til.
Etterlyser bedre kartlegging av pasientene underveis i LAR-behandling
Clausen etterlyser bedre kartlegging av sykdomstilstander hos LAR-pasientene underveis i behandlingen deres.
– Det bør være et bredere fokus i LAR på å undersøke både fysisk sykdom og psykiske plager. Det er viktig å undersøke hvordan pasientene har det, gjøre en legeundersøkelse og snakke med dem om det er andre ting som plager dem. Dette inkluderer mulige bivirkninger av medisinene de tar, påpeker han.
– Dette er personer som vanligvis kommer til behandling flere ganger i uken. Da må vi kunne iverksette tilstrekkelig utredning og behandling for sykdomsplagene deres, sier han.
Sosiale aktiviteter kan forebygge utenforskap
En tredje konsekvens av at LAR-pasientene blir eldre er utenforskap. Det å føle seg utenfor eller å være utenfor samfunnet.
Mange av pasientene rapporterer om ensomhet og følelse av isolasjon. De har mistet mange venner og har tynne sosiale nettverk. De synes heller ikke det er så lett å bli kjent med nye folk eller skaffe seg rusfrie nettverk.
Å være i jobb eller gå på skole er en god arena for å utvikle sosiale nettverk, men det er kun én av ti pasientene i LAR som er i heltidsjobb. Noen flere har deltidsjobb eller studerer.
Mange av pasientene savner å delta i daglige aktiviteter som oppleves meningsfulle.
– Utfordringene i praksis blir å skape og utnytte muligheter for deltakelse i sosiale aktiviteter. Slik kan vi motvirke sosial isolasjon, fremme inkludering og øke livskvaliteten. Dette blir særlig viktig i årene som kommer, gitt aldringen i LAR-populasjonen, sier Clausen.
Kan fokusere på livskvalitet og mestring når rusbruken stabiliserer seg
LAR har fokus både på stabilisering og skadereduksjon, men setter også høye mål for hva pasienten skal kunne oppnå i rehabilitering. Ifølge professoren er dette doble fokuset en styrke med LAR-behandlingen i Norge.
– Vi sier at LAR er skadereduserende fordi det forebygger overdoser, sier Clausen.
– Hvis du først får stabilisert rusbruken din, kan du fokusere på livskvalitet og mestring. I LAR er pasientene kommet inn i et system hvor det er ordnede forhold og struktur rundt dem. Da kan de ta tak i andre deler av livet sitt også, forklarer han.
Nye retningslinjer gir økt fokus på brukermedvirkning i LAR
I 2022 ble det innført nye nasjonale retningslinjer for LAR-behandling. De vektlegger større grad av brukermedvirkning og involvering av pasientene, og mer persontilpasset behandling.
Dette kan for eksempel være valg av medikamenter som passer dem bedre, vurdering av dose og eventuelle kombinasjoner med andre medikamenter.
Det er et skritt i riktig retning, mener Clausen. Han vil likevel påpeke at det kan være krevende å finne den rette balansen mellom en trygg og sikker behandling, og en behandling som er pasientens førstevalg.
– Når LAR er stabiliserende og det går bra, da prøver vi ikke å gjøre store endringer, sier han.
– Men med en aldrende pasientgruppe med økende sykdomsbyrde og sosiale utfordringer må vi kanskje spørre oss: Kan vi gjøre noe annerledes? Kanskje må vi endre behandlingsplanen og tilpasse den bedre til den enkelte pasientens helse og behov?
Eldre LAR-pasienter en suksess i seg selv
Clausen understreker imidlertid at en aldrende gruppe LAR-pasienter er en suksess i seg selv. Det tyder på at rusbehandlingen fungerer. Pasientene blir eldre fordi de blir i behandlingen gjennom mange år og lever lengre. Det er også få nye, yngre pasienter som kommer til.
– En aldrende LAR-populasjonen er å anse som en suksess. LAR har medført at mange personer som er avhengig av opioider kan eldes med sykdommen, sier Clausen.
– Vi vil at LAR skal fortsette å være en god og tilgjengelig behandlingsmodell som er god å leve med over tid. Da trenger vi regelmessige undersøkelser, kartlegging av pasientenes sykdomstilstander og plager, og gode faglige vurderinger av hvordan vi kan gi best mulig behandling av disse plagene, legger han til.
Målet med LAR er bedre liv for pasientene
Professoren mener at vi må styrke pasientenes forutsetning for å ha gode levevaner og et godt liv. Dette inkluderer også fysisk aktivitet, sunn kost og røykeslutt. Reduksjon av tobakksbruk vil være et viktig helsefremmende tiltak for mange LAR-pasienter.
– Målet med LAR er et bedre liv for pasientene. Vi skal støtte dem i å ha en god rusmestring. Vi vil også at de skal oppnå best mulig helse, funksjon, mestring og livskvalitet. Da må vi følge opp disse utfordringene også, sier han.
Last ned statusrapporten for 2022 her.
Kontakt