Dagens forskning tyder på at det er større sammenheng mellom det fysiske og psykiske enn vi tidligere har trodd. Vi kan for eksempel se at personer med alvorlige psykiske lidelser, som schizofreni og bipolar lidelse, ofte har tegn på betennelse i kroppen. Dette kan tyde på at immunsystemet er i ubalanse. Det er derfor kanskje ikke overraskende at gener som spiller en viktig rolle for immunsystemet, også er knyttet til alvorlige psykiske lidelser [1]. Men hvordan kan immunsystemet være involvert i sykdommer som vi tenker har opprinnelse i hjernen? Og kan betennelse påvirke viktige hjernefunksjoner?
Betennelse kan påvirke hjernen
Vi kan måle betennelse i kroppen ved å ta blodprøver. Vi undersøker små proteiner som flyter rundt i blodet, som vi kaller betennelsesmarkører. Er det veldig mange slike proteiner i blodet tyder det på at man har forhøyet betennelse i kroppen. Det finnes mange ulike betennelsesmarkører, og de kan fortelle oss noe om hvilke systemer i kroppen som er berørt. Før trodde man at hjernen ikke hadde noe med immunsystemet eller betennelse å gjøre. Hjernen er nemlig godt beskyttet av det vi kaller blod-hjernebarrieren. Man trodde at denne barrieren forhindret disse små proteinene å flyte over til hjernevev og dermed påvirke hjernen. Nå vet vi at blod-hjernebarrieren slett ikke er ugjennomtrengelig, og nyere forskning tyder på at den kan være svekket ved alvorlige psykiske lidelser [2].
Vi vet imidlertid mindre om hvordan betennelse, og særlig en svekket blod-hjernebarriere, kan påvirke hjernefunksjoner hos de med alvorlige psykiske lidelser. En viktig hjernefunksjon er kognisjon.
Hva er kognisjon?
Kognisjon involverer forskjellige mentale prosesser, slik som hukommelse, konsentrasjon, arbeidstempo og læringsevne. Forskning viser at kognitive vansker er vanlig hos personer med alvorlige psykiske lidelser [3]. For mange er kognitive vansker til stede allerede før sykdomsstart. Det å leve med kognitive vansker kan påvirke evnen til å fungere godt i hverdagen, sosiale relasjoner til andre, samt redusere arbeidskapasiteten. Vanlig behandling med antipsykotiske medisiner har ingen direkte effekt på kognitive vansker.
Betennelse og kognitive vansker
Vi vet at både betennelse og kognitive vansker er vanlig ved alvorlige psykiske lidelser, men vi vet foreløpig mindre om sammenhengen mellom de to. Kan betennelse i kroppen forklare noen av de kognitive vanskene vi ser hos pasienter? Det er dette jeg skal forske på i mitt doktorgradsprosjekt. Hvis vi finner en sammenheng mellom betennelse og kognisjon ønsker vi å kartlegge om det gjelder alle eller bare enkelte personer, og hvordan dette utvikler seg over tid. Slik kunnskap er viktig fordi det bidrar til økt oppmerksomhet og forståelse rundt kognitive vansker og betennelsestilstander i alvorlige psykiske lidelser. Dette kan være til nytte for behandling tilpasset hvert enkelt individ, med for eksempel fokus på kognitiv trening og demping av betennelsestilstander der det er aktuelt. Forhåpentligvis kan forskningen vår også bidra til økt samarbeid om behandlingen av somatiske lidelser, som betennelse, og alvorlige psykiske lidelser.
Referanser
-
O’Dushlaine, C., et al., (2015). Psychiatric genome-wide association study analyses implicate neuronal, immune and histone pathways. Nature Neuroscience, 18(2), 199–209.
-
Kealy, J., et al., (2020). Blood-brain barrier regulation in psychiatric disorders. Neuroscience Letters, 726, 133664.
-
Green, M. J., et al., (2020). A Systematic Review of Studies Reporting Data-Driven Cognitive Subtypes across the Psychosis Spectrum. Neuropsychology Review, 30(4), 446–460.