Det har skjedd store fremskritt i vår forståelse av alvorlige psykiske lidelser, slik som psykoselidelsen schizofreni. Men fremdeles er schizofreni en lidelse som kan påvirke unge mennesker i deres skolegang, jobb, mellommenneskelige relasjoner og fysiske helse på kort eller lang sikt. En norsk studie som undersøkte pasienter med førstegangspsykose, fant for eksempel at kun halvparten av deltagerne hadde få eller ingen psykotiske symptomer etter 10 år [1]. Dette tyder på at det er potensiale for forbedring av behandlingsforløpet ved slike lidelser.
Det finnes i dag flere effektive behandlingsformer som kan hjelpe personer med schizofreni. Dette inkluderer for eksempel samtaleterapi, familieterapi og kunstterapi. Den best dokumenterte behandlingsformen er medisiner mot psykose, såkalte antipsykotika. Målet med min forskning er å undersøke hvilke faktorer ved antipsykotikabehandling av schizofreni som er forbundet med gunstige behandlingsforløp. Håpet er at dette kan bidra til å optimalisere behandlingen av schizofreni med antipsykotiske medikamenter.
Medikamentell behandling ved schizofreni
Nasjonale [2] og internasjonale retningslinjer for behandling ved schizofreni anbefaler at alle pasienter med diagnosen skal tilbys medikamentell behandling. Retningslinjene beskriver også en såkalt kunnskapsbasert bruk av antipsykotika. Dette innebærer blant annet at et antipsykotikum først bør prøves ut i 4-8 uker for å kunne konstatere effekt eller manglende effekt. Videre sier retningslinjene noe om hvordan et bytte til et annet antipsykotisk legemiddel bør foregå. En viktig del av retningslinjene er selve valget av medikament. Dersom to ulike antipsykotika er forsøkt uten tilfredsstillende effekt, bør man vurdere å bytte til medikamentet klozapin. Klozapin er det mest effektive antipsykotikumet vi har, men på grunn av potensielt alvorlige bivirkninger, anbefales dette legemiddelet kun som et tredjevalg.
Vår forskning på antipsykotikabehandling
I vår første studie ønsket vi å undersøke om retningslinjene for antipsykotikabehandling ved schizofreni følges i vanlig klinisk praksis. For å gjøre dette, inkluderte vi 78 pasienter med første episode av schizofreni og undersøkte hvilke antipsykotika de mottok i løpet av det første behandlingsåret [3]. Vi fant at om lag én av tre pasienter ikke hadde oppnådd tilfredsstillende reduksjon av psykotiske symptomer etter ett år i behandling. De fleste av disse pasientene brukte ingen eller kun ett antipsykotikum i løpet av det første året. Kun to pasienter i hele studien brukte klozapin.
I neste studie sammenlignet vi tre ulike antipsykotika (amisulprid, aripiprazol og olanzapin) over ett år hos pasienter med schizofreni og andre psykoselidelser. Der fant vi at nesten 90% av pasientene hadde en betydelig reduksjon i symptomer, og at særlig bruk av medikamentet amisulprid var forbundet med et gunstig behandlingsforløp [4].
Hvordan kan vi forbedre behandlingen med antipsykotika?
Vi fant at antipsykotikabehandling gir en god effekt på psykosesymptomer hos de fleste med schizofreni. Dette støtter retningslinjenes anbefaling om at alle pasienter bør tilbys antipsykotikabehandling. Videre fant vi at behandlingen ved første episode med schizofreni bare delvis var i samsvar med kunnskapsbaserte retningslinjer, og at klozapin bør vurderes hyppigere og tidligere brukt når ikke to ulike antipsykotika gir tilfredsstillende effekt. I vår studie viste det seg at amisulprid hadde en bedre effekt enn aripiprazol og olanzapin. Det kan tyde på at dette legemiddelet, under visse forutsetninger, bør vurderes som førstevalg når man skal starte opp behandling med antipsykotiske medisiner.
Referanser
- Hegelstad, W.T., et al., Long-term follow-up of the TIPS early detection in psychosis study: effects on 10-year outcome. Am J Psychiatry, 2012. 169: p. 374-80.
- Helsedirektoratet. Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med psykoselidelser (National guideline for assessment, treatment and follow-up of persons with psychotic disorders). 2013 [11.02.2020].
- Drosos, P., et al., One-Year Outcome and Adherence to Pharmacological Guidelines in First-Episode Schizophrenia: Results From a Consecutive Cohort Study. J Clin Psychopharmacol, 2020. 40(6): p. 534-540.
- Drosos P, J.E., et al., Trajectories of response in schizophrenia-spectrum disorders: A one-year prospective cohort study of antipsychotic effectiveness. World J Psychiatry, 2022. 12(3): p. 521-532.