Bedømmelseskomité
- 1.opponent: Professor Gunilla Sydsjø, Institutionen för klinisk og experimentiell medicin, Linköping universitet, Sverige
- 2. opponent: Førsteamanuensis Olaug Lian, Institutt for samfunnsmedisin, Det helsevitenskapelige fakultutet, Universitetet i Tromsø
- 3 medlem av bedømmelseskomitéen: Førsteamanuensis Hilde Bondevik, Insitutt for helse og samfunn, Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo
Leder av disputas
Førsteamanuensis Kari Nyheim Solbrække, Institutt for helse og samfunn, Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo
Veileder
Professor Johanne Sundby, Institutt for helse og samfunn, Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo
Sammendrag
I sitt doktorgradsarbeid har fysioterapeut og sosiolog Eva Haukeland Fredriksen analysert hvordan gravide kvinner med «normale svangerskapsplager» ser på graviditet, jobb og helse, og hvordan de forholder seg til forventningene om å kombinere jobb og graviditet. Hun har brukt bekkenløsning som eksempel, og har sammenlignet åpne internettdiskusjoner om graviditet, bekkenløsning og arbeid, med intervjuer med kvinner fra en pasientorganisasjon. Kvinnenes perspektiver ble sammenlignet med diskursene i media og i helseinformasjonsbrosjyrer til gravide. Det fremgår av materialet at mange kvinner forklarer helseproblemene sine med at de har hatt for høye forventninger til seg selv, og har strukket grensene sine for langt. Mange uttrykker også usikkerhet om plagene deres legitimerer helsehjelp eller sykmelding, og flere rapporterer om negative erfaringer med helsevesenet og at plagene deres ikke er blitt tatt på alvor. Leg-kunnskapen som kommer til syne på internett er basert på kroppslige erfaringer, og uttrykker en sterk diskurs om hvile og avlastning. Støtten fra andre kvinner ser ut til å være en pådriver i utvikling av en helserelatert handlingskompetanse som utfordrer biomedisinsk kunnskap.
Forventningene, erfaringene og mestringsstrategiene som kommer til syne i dette materialet er tolket på bakgrunn av ideologien i samfunnet kvinnene lever i, der det er et sterkt fokus på helse og arbeidsevne. Ambivalente holdninger til behovet for spesiell beskyttelse av gravide kvinner kommer til syne både i media og i den politiske konteksten. Den enkelte kvinne må forhandle med arbeidsgiver eller helsepersonell dersom hun mener at hun trenger spesiell tilrettelegging, helsehjelp eller sykmelding. Fredriksen konkluderer at det er behov for å rydde opp i denne uklare situasjonen, slik at gravide kvinner som opplever at de ikke mestrer hverdagens plikter på samme måte som før, sikres rett til tilrettelegging og avlastning.
Kontaktperson
For mer informasjon kontakt Natalia Andronova