Tid og sted for prøveforelesning
Se prøveforelesning.
Bedømmelseskomité
- 1. opponent: Professor Steinar Krokstad, Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie, Fakultet for mdisin og helsevitenskap, NTNU, Trondheim
- 2. opponent: Førsteamanuensis Bernard Jeune, Avdeling for Epidemiologi, Biostatistik og Biodemografi, Dansk Center for Aldringsforskning, Syddansk Universitet, Odense, Danmark
- 3. medlem av bedømmelseskomiteen: Professor Marit Bragelien Veierød, Avdeling for biostatistikk, Institutt for medisinske basalfag, Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo
Disputasleder
Professor Anne Karen Jenum, Avdeling for allmennmedisin, Institutt for helse og samfunn, Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo
Hovedveileder
Førsteamanuensis Øyvind Næss, Avdeling for samfunnsmedisin og global helse, Institutt for helse og samfunn, Det medisinske fakultet, Unviersitetet i Oslo
Sammendrag
Stadig flere lever til de blir gamle. Bak gjennomsnittet er det imidlertid store forskjeller. For den enkelte og samfunnet er det dessuten viktig hvorvidt økende levealder fører til flere leveår med funksjonssvikt og dårlig helse mot slutten av livet. Moe og medarbeidere har studert disse problemstillingene og funnet at:
- eldres funksjonsevner bedret seg fra 1986 til 2008. Levealderøkningen i denne perioden medførte trolig ikke forlengelse av uførhet før døden, men var snarere leveår med bevegelighet og selvhjulpenhet. Bedringen flatet imidlertid noe ut etter 2000. Funksjonsbegrensninger og uførhet forekom hyppigst hos lavt utdannede, ikke-gifte og kvinner.
- selv om dødeligheten falt betydelig fra 1961 til 2009, og døden dermed ble stadig mer forskjøvet til eldre år, var utviklingen mindre gunstig blant lavt utdannede enn høyere utdannede eldre, og forskjellene i forventet levealder økte.
Avhandlingen relaterer funnene til det biologiske forfallet kroppen gjennomgår i voksen alder, og som gradvis svekker kroppens fysiologiske reservekapasitet til å motstå sykdom og skade. Disse aldringsprosessene medvirker til det vi kaller kroniske degenerative tilstander, som i dag er hovedårsaken til funksjonssvikt og død blant eldre. Eldres funksjonssvikt og dødelighet er trolig mer relatert til denne reservekapasiteten, enn til kronologisk alder i seg selv.
Moe viser til at vi påvirkes av ytre forhold fra befruktning til grav. Dermed har bedring i levekår og helsetilbud trolig bedret modningen av reservekapasiteten i oppveksten, det påfølgende aldringsforfallet, og forfall som følge av akutt sykdom og skade, slik at den kom nærmere det biologiske potensialet for lange liv. Imidlertid antyder økende utdanningsforskjeller at lavt utdannede i økende grad hang etter i å utnytte nye muligheter for bedre helse. Forskjellene utgjør et potensiale for ytterligere bedring av folkehelsa og avhandlingen peker på folkehelsepolitikkens og helsetjenestens betydning i dette henseende.
For mer informasjon
Kontakt gruppe for forskerutdanning.