Forskningsmiljøet avgjørende for utviklingen av etisk praksis

Forskningsjuks synes vel så mye å være et miljøproblem som et spørsmål om personlig integritet, viser en studie utført av Senter for medisinsk etikk.

Bildet kan inneholde: nummer, font.
Foto: Colourbox illustrasjonsfoto

Hypotesen om at gode normer for forskningsetikk ikke er noe man først og fremst lærer på kurs, men er noe forskerne primært lærer gjennom forskningsmiljøet sitt, må modifiseres til også å gjelde dårlig forskningsetikk. Det viser studien om nylig utdannede forskere ved Medisinsk fakultet (UiO) sine holdninger til forskningsetikk. Presset på forskerne om å bryte forskningsetiske normer er betydelig, selv om få rapporterer selv å ha drevet med forskningsjuks.

De ferske forskere svarer at de kjenner til alvorlige brudd med forskningsetiske normer fra egne forskningsmiljøer. Særlig omfattende er presset om medforfatterskap. 31 prosent av respondentene har erfart uetisk press om medforfatterskap i løpet av stipendiatperioden.

– Det unike med denne studien er at vi sammenligner de som nylig har fullført en doktorgrad med ph.d.-er som er tidlig i studieløpet. Dette gir oss mulighet til å se hvordan kunnskap, holdninger og praksis endrer seg og hvorvidt dette er knyttet til erfaringer fra

Bjørn Hofmann er professor ved Senter for medisinsk etikk og står bak studien om holdninger til forskningsjuks blandt nyutdannede forskere. 

forskningsmiljøet, forklarer førsteforfatter professor Bjørn Hofmann. Hofmann har utført studien sammen med professor Søren Holm, begge er tilknyttet Senter for medisinsk etikk ved Universitetet i Oslo.

Utfordrer de etiske normene

Forskere som fullførte doktorgrad ved medisinsk fakultet i 2016 ble invitert til å svare på spørsmål om kunnskap, holdninger og handlinger knyttet til brudd på forskningsetiske normer. 83,7 prosent av de spurte svarte på henvendelsen – i alt 72 respondenter. Resultatene ble sammenlignet med svarene på samme spørreskjema blant ph.d.-kandidater i sitt første studieår i perioden 2010-2017. 

– Holdningene til forskerne endrer seg fra de startet som ph.d. til de var ferdige, men ikke på noen entydig måte. Noe blir bedre og noe mindre bra. Den viktigste innflytelsen synes å være påvirkningen fra forskningsmiljøet rundt stipendiaten, sier Hofmann.

Samtlige av de som hadde fullført doktorgrad indikerte at de visste hvor grensen gikk for medforfatterskap, men respondentene viste ulike holdninger til andre former for vitenskapelig uredelighet, som å modifisere, falsifisere og fabrikkere data, ta annerkjennelse for andres arbeid, eller gjenta analyser til et signifikant resultat er oppnådd.

– Hele 18 prosent viser holdninger som ikke er forenlige med god forskningsetikk. Det er bekymringsfullt, mener Hofmann, men påpeker samtidig at det også er positive tendenser å melde.

– Det er villighet til å melde fra om vitenskapelig uredelighet. Det er bra. En annen forskjell, i positiv retning, var at de nyutdannede forskerne i større grad enn førsteårskandidatene forholder seg til vitenskapelige praksis, særlig hva gjelder bruk av metoder for statistisk analyse, sier Hofmann.

Må skape gode rollemodeller

Alle stipendiater skal gjennom opplæring og obligatoriske kurs innen forskningsetikk. Dette er et viktig arbeid og gir en rettesnor for ønsket praksis, men er ikke nok til å alene skape gode holdninger.  Et stort antall av respondentene manglet også kunnskap om lokale retningslinjer for forskningsintegritet.

– Denne studien tydeliggjør hvordan vi er nødt til å jobbe kontinuerlig med forskningsetikk på flere nivå i organisasjonen. Etikk-kurs for stipendiatene er viktig, men ikke nok for å sikre god forskningsetikk. Det er vel så viktig å jobbe med holdningene til veiledere og toneangivende rollemodeller i miljøene, sier Hofmann.


Faktaboks: De viktigste funnene i studien:

  • 13 prosent rapporterte at de kjent til alvorlig forskningsjuks i sitt forskningsmiljø.
  • En liten del, 1,4 prosent, indikerte at de selv stod bak alvorlig forskningsjuks.
  • 4,2 prosent erfarte press om å presentere resultater på en misvisende måte.
  • 18 prosent av respondentene mente at en eller flere handlinger som bryter med generelt aksepterte normer for forskningsintegritet, ikke var problematisk.
  • 31 prosent av respondentene hadde erfart uetisk press om medforfatterskap. 6,9 prosent var usikre på hvorvidt de hadde opplevd dette.
  • 12,9 prosent har erfart uetisk press i relasjon til andre tema enn forfatterskap.
  • Holdningene til forskerne endrer seg fra de starter som ph.d.-studenter til de har disputert, men ikke på noen entydig måte: Noe blir bedre og noe mindre bra.
  • Forskningsfusk synes mer å være et miljøproblem enn et spørsmål om personlig integritet.

Les studien: Research integrity: environment, experience, or ethos?

Les også: Unge forskere opplever uetisk press (Fagbladet forskningsetikk)

Av Thea Cecilie Engelsen
Publisert 20. des. 2019 08:11 - Sist endret 20. des. 2019 09:11