Norge er et av landene i verden med høyest forekomst av tarmkreft og hvert år får 5000 nordmenn diagnosen. Norske forskere har vært med på en banebrytende studie nylig publisert i det nye prestisjetidsskriftet «Evidence» som utgis av New England Journal of Medicine.
Studien, som inkluderte 518 pasienter fra Norge, Japan og England, testet en ny type kunstig intelligens-verktøy for leger som brukes direkte under pasientundersøkelse av tykktarmen.
– Tarmkreft er nå den hyppigste kreftformen både blant menn og kvinner. Det har de siste 40-50 årene skjedd en tredobling i Norge. Mange norske sykehus bygger for tiden nye enheter for koloskopi i forbindelse med innføring av screening. Det er derfor spesielt viktig for Norge som skal innføre screening å finne bedre måter å kartlegge polypper under koloskopi med hensyn til om de er farlige eller ikke, sier førsteforfatter og lege Ishita Barua.
Vanskelig å skille mellom farlige og ufarlige polypper
Å kartlegge polypper under koloskopi med hensyn til om de er farlige eller ikke er i dag vanskelig for legen. Kunstig intelligens kan spille en rolle for å forbedre legenes evner til å skille mellom farlige og ufarlige polypper.
Den nye studien er den første multisenter-studien som har testet kunstig intelligens for kartlegging av polypper. Studien viste at evnen til å oppdage farlige polypper var 90,4% med bruk av kunstig intelligens-verktøyet (såkalt sensitivitet). Uten verktøyet gjettet legene likevel riktig i 88,4% av polyppene. Forskjellen i sensitivitet for å oppdage farlige polypper med og uten kunstig intelligens var altså 2%, et funn som ikke var statistisk signifikant.
Studien fant derimot at kunstig intelligens-verktøyet hjalp legene til å bli mer sikre på sin diagnose. Med kunstig intelligens vurderte legene 92% av polyppdiagnosene, farlig eller ufarlig, som sikre, mens de uten kunstig intelligens var usikre på 25% av diagnosene.
– Studien bidrar til å gjøre screening for tarmkreft mer treffsikker, redusere unødvendig fjerning av ufarlige polypper og gjøre koloskopier bedre og mindre belastende for pasienter. Implementering av slike verktøy for kunstig intelligens på norske sykehus kan gi økt kostnadseffektivitet og ressursbruk ved at man bedre skiller bedre mellom polypper som må fjernes og de som ikke må fjernes. Fjerning av ufarlige polypper uten potensiale for kreft er både unødvendig, kostbart og utsetter pasienter for risiko, sier Barua.
Studien har vært ledet av forskere ved Klinisk effektforskning ved Universitetet i Oslo og Oslo Universitetssykehus i samarbeid med Bærum sykehus, Showa University Northern Yokohama Hospital i Japan og King’s College Hospital i Storbritannia. Produktet for kunstig intelligens som ble benyttet ble utviklet av noen av forskerne bak studien sammen med et Japansk teknologiselskap (EndoBRAIN®, Cybernet Systems, Corp. Tokyo).
Mer om koloskopi og tarmskreftscreening
Koloskopi brukes blant annet ved mistanke om tarmkreft. Tykktarmens innside undersøkes ved hjelp av en bøyelig slange (koloskop) utstyrt med kamera, og man ser etter tegn til kreftsvulster eller forstadier til tarmkreft i form av vorte-liknende utvekster kalt polypper. De fleste av disse polyppene utvikler seg i nedre del av tykktarmen og er små i størrelse (< 5 mm i diameter).
Det kan være utfordrende å skille de farlige (de med potensiale til å utvikle seg til kreft, såkalt neoplastiske) fra de ufarlige (de som ikke har noen potensiale til å utvikle seg til kreft, såkalt ikke-neoplastiske) under koloskopi. Å stille diagnoser for polypper under koloskopi er vanskelig i dag. Derfor fjernes i dag alle polypper når de oppdages ved koloskopi.
Imidlertid er fjerning av ikke-neoplastiske polypper både unødvendig, kostbart og utsetter pasienter for risiko. Derfor har kunstig intelligens vært løftet frem som et verktøy som kan forbedre koloskopier og hjelpe legene i vurderinger for å oppnå bedre tids- og ressursbruk og minsker belastninger og potensielle bivirkninger for pasienten.