I løpet av en seksårs prosjektperiode har forskerne ved Senter for medisinsk etikk ved UiO forsket på bla. betydningen av pårørendesamarbeid, og utviklet en implementeringsmodell for pårørendesamarbeid i psykisk helsevern. Et overordnet mål for prosjektet har vært å bedre den psykososiale helsen til brukerne og pårørende, i tillegg til kvaliteten på helsetjenestene.
At et godt samarbeid mellom pasient, pårørende og helsepersonell er viktig i behandlingen av mennesker med psykoselidelser, er kunnskap vi allerede har. Likevel har retningslinjene i liten grad vært tatt i bruk tidligere. Dette ønsker postdoktor Kristiane Myckland Hansson og kollegaer å endre.
– For mange får pårørenderollen store konsekvenser innen ulike livsområder. Jo bedre samarbeidet mellom pasienten, de som står rundt, og helse, omsorgs- og velferdstjenestene fungerer, jo lettere er det for alle parter å navigere i dette farvannet, sier Hansson i forbindelse med prosjektets sluttkonferanse nå i desember.
Omfattende arbeid
Prosjektet har inkludert 15 distriktspsykiatriske sentre (DPS) i Helse Sør-Øst. Gjennom et omfattende kartleggings-, implementerings- og forbedringsarbeid har forskerne blant annet jobbet for å øke implementeringen av de nasjonale retningslinjene, og søkt å avdekke hemmere, fremmere og etiske utfordringer i familiesamarbeidet. De har også undersøkt hvilken betydning denne behandlingsformen har for de involverte partene. Alle delene av prosjektet har foregått i tett samarbeid med bruker- og pårørenderepresentanter, ansatte og tjenestestedene – og prosjektet involverer en rekke ulike samarbeidspartnere.
– Pårørende som tematikk engasjerer, og det er helt naturlig; å stå nær en man er glad i som blir syk, eller strever med rus, traumer, eller store tap er en universell erfaring som vi alle vil gjøre oss i løpet av livet, sier Hansson.
Ønsker systemendring
Selv om forskningsprosjektet nå har hatt sin sluttkonferanse, har ikke forskerne bak prosjektet Bedre Pårørendesamarbeid tenkt å gi slipp på temaet. Det viktige arbeidet til prosjektgruppa fortsetter.
Kristiane M. Hansson, som disputerte med avhandlingen “Building bridges over troubled water - A qualitative evaluation of an implementation study on family involvement in the treatment of persons with psychotic disorders” i juni 2023, arbeider i sitt postdoktorprosjekt videre med data fra pårørendestudien. Lars Hestmark forsvarer sin avhandling i februar 2024, og Irene Norheim fortsetter med sitt doktorgradsarbeid i prosjektet – for å nevne noe.
Målet er at retningslinjene for pårørendesamarbeid og funnene som er gjort i prosjektet skal komme til nytte for flere. Prosjektgruppa er derfor glad for at Statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet, Ole Henrik Krat Bjørkholt, stilte opp på og innledet sluttkonferansen, som til sammen hadde 200 påmeldte.
– Sluttkonferansen, der vi delte de viktigste funnene fra prosjektet og ikke minst fikk ta del i de ulike bidragsyternes erfaringer og syn, ga håp og inspirasjon til å jobbe videre med pårørendesamarbeid og tjenesteutvikling fremover, sier Hansson.
– Jeg kommer for alltid til å være takknemlig for muligheten jeg har fått til å bidra i Bedre Pårørendesamarbeid-prosjektet gjennom mange år. Noe av det jeg vil huske best er alle de sterke, lærerike, givende, og noen ganger krevende, møtene jeg har hatt med helsepersonell, pasienter og pårørende.
Prosjektleder for Bedre Pårørendesamarbeid er professor Reidar Pedersen ved Senter for medisinsk etikk, Institutt for helse og samfunn, UiO. Du kan lese mer om prosjektet her.