I Norge er det kommunen som har ansvaret for primærhelsetjenesten og alle kommuner skal ha på plass en kommuneoverlegefunksjon med kunnskap om samfunnsmedisin og epidemiologi.
Kommuneoverlegens plass og rolle i organisasjonen varierer likevel fra kommune til kommune og flere kommuner har vært organisert på en måte der kommuneoverlegen sitter langt unna beslutningsprosessene.
– I en pandemi så trer smittevernloven i kraft, en lov som gir omfattende ansvar og autoritet til kommunene. I akutte beredskapssituasjoner kan kommuneoverlegen fungere som utøvede myndighet på vegne av kommunestyret. COVID-19-pandemien avdekket behov for mer formaliserte oppgaver og rolleutøvelse for kommuneoverlegene, sier stipendiat ved UiOs avdeling for allmennmedisin, Silje Rebekka Heltveit-Olsen.
I forbindelse med forskningsprosjektet CovidNor har hun gjennomført en intervjustudie om pandemiberedskap blant kommuneoverleger.
Ulik oppfatning av pandemiberedskap
På generelt nivå så indikerte studien at pandemiberedskapen i landets kommuner var nedprioritert til fordel for mer akutte oppgaver forutfor pandemien. Hvor alvorlig dette var, var det likevel ulike oppfatninger om blant kommuneoverlegene intervjuet.
– Mangelen på oppdaterte beredskapsplaner var felles for samtlige av kommuneoverlegene i studien, men noen mente i større grad enn andre at det eksisterende planverket fungerte som et godt grunnlag som kunne utvikles og tilpasses den aktuelle situasjonen, sier Heltveit-Olsen.
– Kommuneoverlegene entes likevel om behovet for å i større grad ha ressurser til å prioritere beredskap på mer permanent basis.
COVID-19, samarbeidsendringer og digital samhandling
Det var i alt 9 kommuneoverleger som ble intervjuet i forbindelse med intervjustudien. Disse kom fra ulike geografiske regioner og fra kommuner med ulik størrelse.
De ble gjennomført to runder med intervjuer. Den første runden ble gjennomført i perioden fra september til desember 2020, der alle 9 kommuneoverleger ble intervjuet. Den andre runden ble gjennomført fra januar til april 2021. I den andre runden ble 5 av kommuneoverlege intervjuet.
– Intervjuende avdekket at mange av kommuneoverlegene opplevde at de reelt fikk en ledende rolle i kommunens pandemirespons, men blant noen var erfaringen at den organisatoriske plasseringen av funksjonen var et hinder for rolleutførelsen, sier Heltveit-Olsen.
– Pandemien tvang likevel gjennom samarbeidsendringer med mer direkte dialog, teamarbeid og større grad av digital samhandling, internt og eksternt i kommunene.
Pandemihåndtering i kommunehelsetjenesten
Formålet med CovidNor-prosjektet har vært å undersøke hvordan pandemien ble håndtert i kommunehelsetjenesten. Prosjektet mottok våren 2020 støtte fra Norges forskningsråd.
I tillegg til intervjustudien til Heltveit-Olsen, ble det ved UiO også igangsatt en pasientstudie og en fastlegestudie. Pasientstudien undersøkte symptomer, plager og bekymringer hos pasienter med COVID-19-sykdom utenfor sykehus, samt plager og bekymringer hos personer i karantene. Fastlegestudien undersøkte hvordan pasienter med feber og/eller luftveisinfeksjon brukte fastlegekontorene midt i pandemiperioden, og hvordan de ble behandlet der.
– Det har vært nødvendig å forske på kommunenes pandemihåndtering for slik å kunne lære og være bedre rustet ved eventuelle framtidige epidemier og pandemier, sier prosjektleder for CovidNor, Guro Haugen Fossum.
Resultatet av intervjustudien om pandemiberedskap blant kommuneoverleger er publisert i tidsskriftet Scandinavian Journal of Primary Health Care «Local management of the COVID-19 pandemic in Norway: a longitudinal interview study of municipality chief medical officers».
Denne saken er også publisert på forskning.no.