Prøveforelesning: Mandag 18. september 2006, kl. 15:15
Sted: Auditoriet, Det norske radiumhospital, Montebello, Oslo
Oppgitt emne: Psykososiale intervensjoner for kreft: behov, metoder og resultater
Bedømmelseskomité
1. opponent: Avd. oversykepleier Nina Aarhus Smeby, Ullevål universitetssykehus HF, Oslo
2. opponent: Overlege Stig Ottesen, Ullevål universitetssykehus HF, Oslo
3. medlem av bedømmelseskomiteen: Professor Erik Wist, Onkologisk avdeling, Ullevål universitetssykehus HF, Oslo
Sammendrag
Hensikten med denne studien var å undersøke livskvalitet og reaksjoner på pleie- og omsorgssituasjonen hos nærmeste pårørende til hjemmeboende pasienter med langtkommen kreft. Nærmeste pårørende ble definert av pasienten som den nærmeste, private pleie- og omsorgsgiver. Livskvalitet er inndelt i tilfredshet med livet, helserelatert livskvalitet og angst og depresjon. Hypotesen for studien var at pasientens symptomer og funksjonsnivå påvirker pårørendes livskvalitet og reaksjoner på pleie- og omsorgssituasjonen. Studien omfatter 96 pårørende, 47 kvinner og 49 menn. Nivå av angst, depresjon og helserelatert livskvalitet hos pårørende er sammenliknet med et alders- og kjønnsjustert utvalg fra befolkningen som kontroller. Vi fant høyere angstnivå og dårligere mental helserelatert livskvalitet hos pårørende av begge kjønn sammenliknet med kontroller. Pårørende som har høy tilfredshet med livet er mer fornøyd med sine venner og familie, mens kontrollene er mer tilfredse med fysisk aktiv fritid og uavhengighet. Gunstig for pårørendes trivsel med livet er lang behandlingsfase hos pasientene og at de selv er i jobb. Oppfølging av pårørendes reaksjoner på pleie- og omsorgssituasjonen over fire måneder viste ingen endring. Det var ingen forskjell mellom en amerikansk studie og denne studien når pårørendes pleie- og omsorgssituasjon blir målt med samme spørreskjema. Studien viser at det er sammenheng mellom depresjon hos pårørende og deres pleie- og omsorgsbyrde.
Kontaktperson
For mer informasjon, kontakt Guro Frostestad.