Disputas: Lisa Maria Garnweidner - Ernæringskommunikasjon

M.Sc. Lisa Maria Garnweidner ved Institutt for helse og samfunn vil forsvare sin avhandling for graden ph.d. (philosophiae doctor): Promoting a healthy diet in antenatal care: Qualitative studies of barriers to nutrition communication among women of different ethnic backgrounds in the Oslo Area.

Prøveforelesning

Se prøveforelesning

Bedømmelseskomité

1. opponent: Professor Aslak Steinsbekk, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU, Trondheim, Norge

2. opponent: Associate professsor Jeanne Strunck, Institut for Kultur og Globale Studier, Aalborg universitet, Aalborg, Danmark

3. medlem av av bedømmelseskomiteen: Professor Anne Marit Mengshoel, Avdeling for helsefag, Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo, Oslo, Norge

Disputasleder

Professor Gerd Holmboe-Ottesen, Avdeling for samfunnsmedisin, Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo, Oslo

Hovedveileder

Førsteamanuensis Annhild Mosdøl, Institutt for helse, ernæring og ledelse, Fakultet for helsefag, Høgskolen i Oslo og Akershus, Oslo

Sammendrag

Kultur-sensitive råd om mat på helsestasjonen

Hvordan oppleves råd om et sunt kosthold av kvinner med ulik etnisk bakgrunn? Og hva betyr egentlig norsk mat for dem? Resultater fra intervjuer blant 38 kvinner med ulik etnisk bakgrunn tyder på flere utfordringer knyttet til det å gi råd om et sunt kosthold. Samtaler om mat i svangerskapsomsorg opplevdes korte og lite spesifikke. Kvinnene kunne være forvirret over kostråd som ikke var i overensstemmelse med deres tradisjonelle matkultur. Forekomst av overvekt og kostholdsrelatert sykdom er høyere blant innvandrerkvinner fra ikke-vestlige land enn blant etnisk norske kvinner. Mye tyder på at migrasjon til et vestlig land kan føre til et usunnere kosthold. Mors vekt og kosthold i løpet av svangerskapet kan påvirke barnets fremtidige risiko for overvekt og kostholdsrelatert sykdom. Det er derfor spesielt viktig å gi råd om et sunt kosthold i svangerskapsomsorgen som kanskje også kan påvirke familiens fremtidige matvaner. Råd om et sunt kosthold kan bidra til å øke kunnskap og motivasjon for å spise sunt, men tidligere forskning har vist at det kan være en utfordring for helsepersonell å formidle råd i en multikulturell befolkning. Mye tyder på at det ikke bare er språket som er problemet. Kultur-sensitiv ernæringskommunikasjon innebærer å formidle kostråd på en måte som appellerer til personer med forskjellige matkulturer. Avhandlingen har identifisert ulike aspekter, som kan være viktige å ivareta når man skal gi kostråd i en flerkulturell befolkning, som for eksempel religion, smak og tilberedning. Intervjuene har vist at kvinnene setter pris på å opprettholde sine tradisjonelle matvaner, men at de også tilegner seg nye matvaner etter migrasjon. Helsepersonell bør derfor kartlegge om det er behov for kultur-sensitiv ernæringskommunikasjon når de gir kostråd. Det er i tillegg viktig å tilpasse informasjonen til kvinnenes kunnskap om, og motivasjon for et sunt kosthold.

Kontaktperson

For mer informasjon, kontakt Christine Barland.
 

Publisert 29. mai 2013 15:06