Disputas: M.Sc. Ida Lillehagen – Helsefag

M.Sc. Ida Lillehagen ved Institutt for helse og samfunn vil forsvare sin avhandling for graden ph.d.: «Participatory Research as Knowledge Translation (KT) Strategy. An Ethnographic Study of Knowledge Co-production».

Portrett

Ida Lillehagen. Foto: UiO/Anbjørg Kolaas

Tid og sted for prøveforelesning

Se prøveforelesning.

Bedømmelseskomité

  • Førsteopponent: Associate Professor Simon Kitto, Department of Innovation in Medical Education, University of Ottawa
  • Andreopponent: Associate Professor Jeanne Mengis, Faculty of Communication Sciences, Università della Svizzera italiana
  • Professor Kåre Moen, Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo

Hovedveileder

Professor Eivind Engebretsen, Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo

Sammendrag

Kunnskap i samhandling: hvordan utveksles og utvikles kunnskap i deltakelsesforskning?

Hvordan resultater fra forskning kan komme til anvendelse i klinikeres arbeid med pasienter er en krevende utfordring og gjenstand for betydelig forskningsinnsats. Det eksperimenteres med ulike nye strategier for å optimalisere utvekslingen av kunnskap mellom forskning og klinikk. Å involvere kunnskapsbrukere som deltagere i selve forskningsprosessen er en slik strategi, ofte omtalt som deltakelsesforskning. Brukerdeltakelse antas å øke forskningskunnskapens relevans gjennom utveksling og utvikling av kunnskap på tvers av forskning og klinikk.

I denne avhandlingen undersøkes deltagelsesforskning som tilnærming til kunnskapsutveksling slik det ble praktisert i et konkret forskningsopplegg hvor målet var å skape kunnskap om og for fysioterapi i primærhelsetjenesten. Fysioterapeuter var aktive deltagere i forskningsprosessen. Avhandlingens data ble innhentet over en to-års periode med observasjoner av samarbeidsmøter, intervjuer av deltakere og innsamling av dokumenter.

Analysene av data viser hvilke konkrete metoder og grep henholdsvis forskere og klinikere tar i bruk når de presenterer og relaterer seg til hverandres kunnskap. Avhandlingen viser blant annet at klinikere ofte relaterer forskernes fremlegg til konkrete historier eller eksempler fra egen klinisk hverdag, mens forskerne gjerne knytter klinikernes erfaringer til generelle teorier eller modeller. Videre viser analysene at forskerne og klinikerne tidvis har fundamentalt ulike oppfatninger om hva som gjør kunnskap gyldig, relevant og nyttig, noe som er utfordrende i arbeidet med å enes om forskningsspørsmål, metoder og dataanalyser. Til tross for at målet med møtene var å diskutere og forhandle om kunnskap, blir disse grunnleggende holdningene i liten grad gjort til gjenstand for åpen diskusjon, hvilket kan være en faktor som begrenser kunnskapsutvekslingen mellom partene.

For mer informasjon

Kontakt Gruppe for forskerutdanning.

 

 

Publisert 4. mai 2017 15:23 - Sist endret 8. mai 2017 13:22