Samfunnsbyggeren Frederik Holst
For 200 år var Frederik Holst (1791-1871) den første til å forsvare en doktorgrad i Norge. Disputasen varte i 10 timer, med 13 opponenter. Og Holst inspirerer fremdeles som samfunnsbygger og forsker.
Det norske medicinske Selskab og Institutt for helse og samfunn arrangerte jubileumsseminar i anledning 200 år siden Norges første doktorgrad. Frederik Holst malt av Wilhelm Peters - Universitetsbiblioteket Oslo
Plikt til å hjelpe svake i samfunnet
Historien om Frederik Holst og Norges første doktorgrad viser styrken i legevitenskapen når den kobles til et sterkt personlig engasjement for menneske og samfunn. Frederik Holsts møte med den unge, norske nasjonen utløste hos ham en plikt til å handle på vegne av så mange svake grupper i samfunnet: De sinnsyke, de fattige, de fengslede og de som levde under kummerlige hygieniske forhold. Han bidro til å reformere sinnsykevesenet, fattigvesenet og fengselsvesenet, og til å etablere et helsedirektorat.
Holst ble ansatt som stadsfysikus (bylege) i Christiania (1818), foretok studiereiser i utlandet, og ble utnevnt til professor i farmakologi, hygiene og toksikologi (1824). Han tok initiativet til Det Norske Medicinske Selskab (1826), ga ut tidsskriftet Eyr (1826–1837) og Norsk Magazin for Lægevidenskaben (1850–1938).
Arven etter Frederik Holst
Institutt for Helse og Samfunn har en stolt arv å ivareta, og jeg er stolt av den måten instituttet gjør dette på. Det må da både inspirere og motivere å holde til i Frederik Holsts hus! Og samtidig forplikter det. Jeg er sikker på at dette jubileet inspirerer til nye refleksjoner om fakultetets og instituttets rolle i dagens og morgendagens samfunn, sa rektor i talen.
