Felles celletyper for autoimmune sykdommer

Autoimmune sykdommer rammer mange mennesker. Ved slike tilstander angriper immunforsvaret kroppens egne celler og bestanddeler. Vanlige autoimmune sykdommer er leddgikt, MS, diabetes type 1, systemisk sklerose, psoriasis og cøliaki.

Vi har enda ikke klart å utvikle en effektiv behandling mot disse sykdommene, med noen få unntak. To viktige årsaker til dette er at vi ikke vet hva det er i kroppen som blir angrepet, og at vi ikke har klart å identifisere de sentrale immuncellene.

Cellene som driver sykdommen ved cøliaki har en helt egen profil, og pasienter med andre autoimmune sykdommer har samme type celler i forhøyet antall i blod.

Det viser en ny studie fra Asbjørn Christophersen, kollegaer ved Stanford i USA og gruppen til professor Ludvig Sollid ved UiO. Dette tyder på at en helt spesiell type celler driver flere autoimmune sykdommer. Studien gir håp om at vi kan finne årsakene til flere autoimmune sykdommer. Samtidig gir den den innblikk i hvordan slike celler kan tas ut ved spesifikk behandling.

T-celler angriper noe som er ufarlig

For å forstå hva forskerne har kommet frem til må vi først se på hva som skjer ved cøliaki og andre autoimmune sykdommer.

− En type immunceller kalt T-celler, skiller mellom det som er farlig og det som er ufarlig. Ved cøliaki og andre autoimmune sykdommer styrer T-cellene et angrep mot noe som egentlig burde være ufarlig, forklarer Asbjørn Christophersen.

Vi står da igjen med noen spørsmål:

• Hva gjenkjennes som farlig? Studien peker på hvilke celler som kan være ansvarlig for autoimmun sykdom. Vi kan nå undersøke disse cellene nærmere og finne hva det er de gjenkjenner som farlig og dermed angriper.
• Kan vi lage mer målrettet behandling for autoimmune sykdommer? Studien peker på flere kjennetegn hos de sentrale cellene bak cøliaki. Kjennetegnene det er snakk om er proteiner på overflaten av cellene. Dette gjelder også liknende celler i andre autoimmune sykdommer. Kunnskap om kjennetegnene gir mulighet for å ta cellene ut med immunterapi.
• Hvordan kommuniserer disse sentrale T-cellene med andre involverte celler i sykdommen? Studien peker på flere proteiner og signalmolekyler, som blir brukt i kommunikasjonen med andre celler som er viktige for sykdommen.

Cøliaki er nøkkelen

− Vi vet mye om hvordan ulike autoimmune sykdommer ser ut utenfra, og vi vet at kroppens egne celler blir ødelagt. Vi vet likevel ikke helt konkret hva immuncellene gjenkjenner, og vi har ikke klart å finne de immuncellene som står bak sykdomsutviklingen, forklarer Christophersen.

− Cøliaki er den eneste autoimmune sykdommen der vi vet hva immunforsvaret tror er farlig, nemlig gluten. Vi vet også at T-celler som gjenkjenner gluten er sentrale i utviklingen av cøliaki. Pasienter med cøliaki har betennelse i tynntarmen og immunceller angriper både gluten og kroppens eget vev.

Samme type celler ved andre autoimmune sykdommer

Celler som gjenkjenner gluten hos cøliakipasienter er alle like på overflaten. I tillegg tilhører de en veldig liten undergruppe av T-celler.

− Det spesielt interessante er at personer med andre autoimmune sykdommer hadde et høyt antall av samme type T-celler i blodet, sier Christophersen.

− Hos friske derimot, fant vi svært få slike celler. De andre sykdommene vi undersøkte var lupus og sklerose. Fordi disse cellene er så sentrale i cøliaki, tyder studien på at vi har funnet celler som er sentrale også ved andre autoimmune sykdommer.

Særegen profil og nye metoder

Forskerne så at glutenspesifikke celler har en helt særegen profil når cøliakere spiser gluten. Denne profilen består av en kombinasjon av spesifikke molekyler eller proteiner på celleoverflaten.

Christophersen og kolleger benyttet seg av såkalt fenotyping for å finne frem til denne spesielle profilen. En forutsetning for å lykkes var at Christophersen under et forskningsopphold på Stanford utviklet en ny metode, som kombinerer spesifikk farging av celler som gjenkjenner gluten, med en annen metode for farging av celler.

− Med disse fargemetodene klarer vi å dele inn cellene i grupper på bakgrunn av deres utvendige og innvendige kjennetegn. I vår studie har vi spesielt sett på proteiner de viser på overflaten, men vi har også undersøkt cellenes såkalte mRNA. mRNA er små kopier av cellenes DNA og befinner seg inni cellen. mRNA forteller hvilke proteiner cellen skal lage og uttrykke på overflaten. Studiene av cellenes mRNA fortalte også mye om hvordan cellene kommuniserer med andre celler.

Håp om mer kunnskap og behandling

Forskerne fant altså mange flere celler med den spesielle profilen hos pasienter med cøliaki, systemisk sklerose og lupus enn hos friske, og hos cøliakerne gjenkjenner disse cellene gluten.

− Det studien derimot ikke viser, er at gluten har noe å gjøre med andre autoimmune sykdommer. Det er viktig å poengtere, sier Christophersen.

−

Nå er håpet at vi kan finne hva immuncellene gjenkjenner og angriper i andre autoimmune sykdommer. Vi håper og tror at vi også kan bruke kunnskapen til å utvikle medikamenter som tar ut disse sentrale cellene ved autoimmun sykdom. Vi ønsker altså å få til noe tilsvarende som det forskere de siste årene har fått til med immunterapi mot kreft.

Forskerne Eivind G. Lund og Omri Snir i gruppen til Sollid har vært svært sentrale forskningsarbeidet. Studien bygger på mange år med målrettet forskning på cøliaki i Sollid-gruppen på UiO og Jebsen-senteret for cøliakiforskning, samt forskning på T-celler i gruppen til Professor Mark M. Davis på Stanford University.

Arbeidet viser at EU og UiO sitt Scientia-fellows-program og UiO sin satsning på fem verdensledende forskningsmiljøer, hvor Sollid-gruppen er en av dem, har gitt resultater.

Referanse: Studien ble publisert i Nature Medicine 25. mars 2019