– Studien viser at det finnes sjeldne underformer av Primær skleroserende kolangitt (PSC). Forstår vi disse kan det ha stor betydning for fremtidig behandling, sier Espen Melum.
Han er lege og forsker ved Norsk senter for PSC og Avdeling for transplantasjonsmedisin ved UiO og OUS, og studiens seniorforfatter.
Sjelden, men alvorlig sykdom hos unge voksne
PSC er en kronisk betennelsessykdom i gallegangene. Sykdommen ødelegger de vanligvis glatte og jevne gallegangene. Rundt de skadede gallegangene hoper det seg opp galle som bryter ned levervevet.
Vi vet fremdeles ikke årsaken til at noen får sykdommen.
– PSC er en sjelden men alvorlig sykdom. Pasientene er gjerne unge voksne når sykdommen blir oppdaget for første gang. To tredjedeler av pasientene er menn. I Norge er det rundt 400-500 personer med PSC, sier Melum.
I de fleste tilfeller av PSC har pasienten også inflammatorisk tarmsykdom, som ulcerøs kolitt eller Crohns sykdom. Pasientene har høy risiko for å utvikle gallegangskreft eller levercirrhose.
– Det finnes ingen god medikamentell behandling av PSC, og levertransplantasjon er i dag den eneste tilgjengelige behandlingen, foklarer forskeren.
En familie med PSC
Forskerne har nå for første gang beskrevet en familie hvor sykdommen følger en veldefinert arvegang. Her er det snakk om en såkalt autosomal dominant form for PSC, hvor bare én av foreldre har det unormale genet. Denne familien har fem berørte og 13 friske familiemedlemmer.
Ved å analysere DNA fra familiemedlemmene fant forskerne en genetisk mutasjon hos de fem personene med PSC, men den ble ikke funnet hos de friske familiemedlemmene.
– Denne mutasjonen lokaliserer vi til et molekyl som finnes på overflaten av mange hvite blodlegemer, inkludert immunsystemets T-celler, forklarer Melum.
Friske medlemmer med normale T-celler
Forskerne gjenskapte en genetisk mutasjon i mus som var identisk med den mutasjon de fant hos familiemedlemmene som har PSC. Musene utviklet etter hvert PSC-lignende endringer i leveren. Dette antyder at den identifiserte mutasjonen faktisk forårsaket sykdommen i gruppen som ble studert.
Videre klarte forskerne å vise at mutasjonen også forstyrret T-cellefunksjonen. Når disse cellene ble erstattet med normale T-celler, ble musene som hadde mutasjonen friskere.
– Dette er et stort skritt i riktig retning for å forstå PSC. Vi trenger en behandling som stopper utviklingen av sykdommen. For å nå dette målet må vi lære mer om mekanismene bak sykdommen, sier Melum.
Første genetiske forklaring
Funnene i denne studien er den første genetiske forklaringen på en underform av PSC. Forskernes videre fokus er nå å finne ut hvordan resultatene kan brukes til å utvikle nye fremtidige behandlinger for pasientene.
Det er forskere ved Universitetet i Oslo og Karolinska Institutet som står bak studien, som er publisert i Science Translational Medicine.
Referanse
Jiang, X. et al. (2021). “A heterozygous germline CD100 mutation in a family with primary sclerosing cholangitis” Science Translational Medicine. DOI: 10.1126/scitranslmed.abb0036