Høy dødelighet etter løslatelse fra fengsel

Hvilket sikkerhetsnivå den innsatte har sonet på, påvirker risikoen for å dø etter løslatelse. Flere forebyggende tiltak kan bidra til å minske risikoen.

Illustrasjonsbilde av en mann som sitter med hodet i hendene og som har det vanskelig.

Forskerne bak studien ønsker å forebygge dødsfall og andre uønskede negative helsekonsekvenser av fengsling. Illustrasjonsfoto: Colourbox.com

Det er høy dødelighet blant tidligere innsatte i fengsel. Det viser en ny studie fra Senter for rus- og avhengighetsforskning (SERAF) ved UiO.

Det er høy risiko for å dø av både ytre dødsårsaker som overdose, ulykker og selvmord, men også indre dødsårsaker som kreft eller hjerte- og karsykdommer. Risikoen for å dø etter løslatelse er enda større for personer som er blitt løslatt fra et høysikkerhetsfengsel.

– Det ser ut som at sikkerhetsnivået de har sonet på, har sammenheng med dødelighetsrisikoen, selv mange år etter løslatelse, sier Anne Bukten, seniorforsker ved SERAF.

I mai 2022 satt i overkant av 3000 personer fengslet i Norge, ifølge tall fra Kriminalomsorgen.

– Vi ønsker å forebygge dødsfall og andre uønskede negative helsekonsekvenser av fengsling. Når vi vet mer om risikoen og dødsårsakene etter løslatelse, kan vi fokusere på forebygging, sier Bukten.

Studien er gjennomført av forskere i PriSUD-prosjektet ved SERAF, og publisert i Lancet Public Health.

Innsatte er en sosialt marginalisert gruppe

Mange innsatte har en rekke levekårsproblemer. De har ofte svært dårlig helse og mange sliter med langvarig rusmisbruk. Både psykiske lidelser og alvorlige somatiske sykdommer er utbredt.

I tillegg er mange innsatte marginalisert på andre områder i livet som utdannelsesnivå, arbeid, bolig og økonomi.

Resultatene fra studien viser at fengslingen kan påvirke risikoen for dødelighet i stor grad, for de som allerede er marginaliserte.

Bilde av de tre forskerne bak studien
Forskerne bak studien er Anne Bukten (t.v.), Ingeborg Skjærvø (i midten) og Marianne Stavseth (t.h.). De er alle forskere ved SERAF, UiO og ved RusForsk, OUS. Foto: Øystein Horgmo, UiO, Anne Marie Huck og privat.

Vi vet lite om hvordan soningsforholdene påvirker helsen

Bukten påpeker at vi trenger mer kunnskap om alt som skjer rundt soningen. Hvordan påvirker forholdene ved soningen helsen til de innsatte? Hvilke faktorer ved fengslingen er det som påvirker dødeligheten?

– Vi må få mer kunnskap om hva som er de største forskjellene blant dem som soner på høysikkerhetsfengsler sammenlignet med dem som soner på lavsikkerhetsfengsler, sier hun.

I et lukket fengsel med et høyt sikkerhetsnivå, sitter de innsatte mer innelåst på cellene sine når de ikke deltar i aktiviteter. Et åpent fengsel har derimot færre fysiske sikkerhetstiltak.

– Hvis det er sånn at personer som soner i fengsel med et høyt sikkerhetsnivå har mer problematikk knyttet til psykiske lidelser, er der viktig at fengslene og helsetjenesten i disse fengslene er rustet til å ivareta denne gruppen, mener hun.

Fengselsopphold kan gi muligheter for å iverksette tiltak

Forskeren ønsker flere initiativer som ivaretar helsebehovene til personer i fengsel.

– Fengsel kan være et viktig sted for folkehelsetiltak. Disse kan omfatte for eksempel røykeslutt, fokus på fysisk aktivitet og bedre ernæring. Slik kan vi forbedre helsen til de innsatte på kort og lang sikt, sier Bukten.

Videre kan fengsel gi en god mulighet til å kartlegge for rusbruk.

– Vi vet at en stor andel innsatte kommer til soning med rusavhengighet. Resultatene fra denne studien viser at innsatte som soner for narkotika- og alkoholrelaterte lovbrudd har en forhøyet risiko for å dø, påpeker hun.

– I tillegg bør de innsatte bli introdusert for overdoseforebyggende programmer som for eksempel LAR-behandling og Nalokson før de løslatelses, legger hun til.

Vil forbedre overgangen til livet utenfor

Overgangen til frihet kan være vanskelig for mange som løslates. Her spiller frivillige organisasjoner som Wayback og Røde Kors en viktig rolle.

– Mange innsatte opplever stor ensomhet når de blir løslatt, noe som fører til at mange faller utenfor. Det er tøft å ikke ha noen mennesker å forholde seg til, forteller Johan Lothe i Wayback.

WayBack er en ideell stiftelse som arbeider for innsattes tilbakeføring til samfunnet.

– Vi er mennesker med soningserfaring som vet hva de går gjennom. Noe av det viktigste vi gjør er å treffe personene før de løslates, forberede dem på livet utenfor og planlegge for en god overgang, forklarer Lothe.

Han påpeker at mange er svært sårbare etter soning, særlig med tanke på overdoser.

– Vi prøver å være den første personen de ser etter løslatelse. Vi møter dem ved fengselsporten og er sammen med dem den første perioden, forteller han.

Kobling mellom dødsårsaksregisteret og fengselsregisteret

I studien analyserte forskerne data fra The Norwegian Prison Release Study (nPRIS). Datamaterialet består av 91 963 personer hentet fra det Norske Fengselsregisteret (KOMPIS).

Disse dataene har de koblet med data fra Dødsårsaksregisteret i perioden 1.1.2000 til 31.12.2016.

Dødsårsakene ble delt opp i interne årsaker, som er smittsomme, kreftfremkallende, endokrine, sirkulasjons-, luftveis-, fordøyelsessykdommer, nervesystemsykdommer og psykiske lidelser, og eksterne årsaker som ulykker, selvmord eller drap.

En del av PriSUD-prosjektet

Artikkelen er basert på data fra nPRIS-studien som er en del av PriSUD-prosjektet ved SERAF. PriSUD-prosjektet er finansiert av Norges forskningsråd og Helse Sør-Øst. 

Wayback

WayBack er en ideell stiftelse som arbeider for innsattes tilbakeføring til samfunnet. De prøver å gjøre overgangen til frihet mer tilrettelagt for den enkelte, ved å koordinere forhold mellom ulike instanser som NAV, utdannelsesinstitusjon, lege, rusomsorg osv.

LAR-behandling

Legemiddelassistert rehabilitering (LAR) er behandling med legemidler som inneholder opioider.  (substitusjonsbehandling) av opioidavhengighet (avhengighet av heroin, morfin m.fl.) som har vist seg å redusere pasientens forbruk av opioider, redusere dødeligheten og bedre livskvaliteten.

Nalokson

Nalokson er en substans som blokkerer morfinets binding og virkning. Nalokson brukes derfor som motgift ved livstruende opioidforgiftninger. Nalokson kan tas som nesespray. Kilde: Store medisinske leksikon

Kontakt 

Referanse

Bukten, Anne, Ingeborg Skjærvø, and Marianne Riksheim Stavseth. "The association of prison security level with mortality after release from prison: a retrospective national cohort study (2000–16)." The Lancet Public Health 7.7 (2022): e583-e592. Her finner du artikkelen.

 

Emneord: Dødelighet, fengsel, soning, folkehelse, Intervensjon og forebygging Av Julie Nybakk Kvaal
Publisert 7. juli 2022 12:45 - Sist endret 12. aug. 2022 14:05