Økningen i bruk av kokain
I februar la FHI frem rapporten Narkotika i Norge.
Ett av funnene der viser at bruken av kokain blant unge har økt fra 2021-2022. I 2022 rapporterer 4,7% av unge mellom 16-30 at de har prøvd/brukt kokain en gang eller mer siste år.
Kokainbruk er mer vanlig blant gutter enn jenter og i større byer og på østlandsområdet enn i resten av landet.
En strøm av ferske medieoppslag har handlet om flere politibeslag av kokain i mange-hundre-kilos klassen, bilde av influensere med pose inneholdende hvitt pulver på fest, og en annen influenser som opplever økning av kokainbruk i utelivet i Oslo.
- Bruk av sentralstimulerende stoffer menn og kvinner 2022
- Rekordbeslag av kokain i Dagbladet og i VG
- Podkaster Jenny Gehrken slår kokainalarm i Dagbladet
- Sophie Elises "bildeskandale"
- "Kokain blir vanligere i hele Europa" i Klassekampen
- "Stigande rus" i Dag og Tid
Men det er også stemmer som løfter fram at inntrykket av en massiv økning i bruk, inklusive blant russ kan være overdrevet.
I 2019 gjennomførte FHI en studie blant russ, der kokainbruken ble rapportert å være 6% i løpet av siste år, blant russ som deltok i studien.
Øvrige relevant oppfølging av temaet:
-
Kokain - økende trend, men fortsatt brukt av de færreste (Fagrådet)
-
Kokain i alle kanaler - hva er hva? (Rus & Samfunn)
-
Cocaine – Increasing use among the young in Europe, including the Nordic region (PopNAD)
Hva vet vi?
FHI rapporten viser altså at på landsbasis i et utvalg trukket fra den generelle befolkningen så er det en økning i kokainbruk, i årene etter pandemien, og med høyest rapportert forbruk blant unge og unge-voksne. I hele befolkningen mellom 16-64 har ca 7% forsøkt kokain minst en gang i løpet av livet, mens 2% har brukt det i løpet av det siste året. Blant de unge mellom 16-30 år var forekomsten 4,7% brukserfaring i løpet av siste år.
En annen kilde med informasjon om kokainbruk er SHOT, en undersøkelse fra tidlig i 2022 blant nesten 60.000 studenter i Norge; hvor 6% av studentene rapporterer å ha brukt kokain i løpet av det siste året.
I en nylig publisert rapport fra Oslo universitetssykehus, Avdeling for rettsmedisinske fag om «Funn i blodprøver fra obduksjoner utført i 2022», sees en økning i funn av kokain, med ca en dobling i omfang fra 2021. Tilsvarende økning for påvisning av kokain i blodprøver fra bilførere mistenkt for kjøring i påvirket tilstand vises også i en ny rapport om ruspåvirket kjøring.
I politiets statistikk over beslag fra 2022, sees en økning i antall kokainbeslag mot et bakteppe der det er nedgang i de fleste andre typer narkotikasaker. I Europa generelt er det en stigning i beslag og bruk, i følge European Drug Report 2023.
I sum er det rimelig å forstå funnene i rapportene og nyhetssakene over, som at det er en trend mot økning i bruk av kokain i Norge, og spesielt blant unge voksne. Det er ikke helt uventet at bruk av en del rusmiddel øker i samfunnet, dersom vi sammenligner med årene under nedstengning i pandemien, men for kokain ser det ut som om økningen vi ser nå er til nivåer som er minst like høye som før pandemien.
Det har de siste årene vært rusdebatt i Norge, ikke minst om den nedstemte rusreformen, og et inntrykk er at vi lever i en tid med et skifte i syn på rusmiddelbruk i liberal retning, om ikke annet blant en del unge i befolkningen.
En viss nøkternhet
Men, det er viktig å se nyheter om økningen i kokainbruk med en viss nøkternhet.
Ca 95% også av den unge befolkningen har ikke brukt kokain i løpet av det siste året, og 9 av 10 i landet vårt har aldri prøvd kokain.
Selv på en fest i Oslos uteliv, der det er f. eks. 100 personer vil de aller fleste ikke bruke kokain, eller andre rusmiddel enn alkohol. Kanskje mellom 10-20 personer på en slik fest har brukt kokain, ja så har 80 eller flere ikke brukt det.
Mediene skriver ingen saker om «influensere som ikke brukte kokain på fest», selv om det absolutt, også blant influensere, nok er flest som nettopp ikke brukte kokain på fest.
På en russebuss med 30 unge kan det selvsagt være slik at på enkelte slike busser så har majoriteten erfaring med kokain, og da oppleves det som «vanlig» eller at «alle bruker stoffet». Men ser vi på data fra alle russ, eller alle unge i Norge, så ser vi at det er ikke vanlig å bruke kokain. Det vanlige er å ikke bruke kokain.
Dette siste er det viktig at også foreldre og andre foresatte for unge voksne husker på, og ikke la seg forlede av sin ungdom til å tro at «jammen alle de andre bruker det og det er ikke så farlig».
Rusmiddelbruk kan være farlig
Dette gjelder også kokain; både enkeltinntak og mer langvarig bruk.
Kokainbruk kan gi nedsatt impulskontroll, og personen blir ukritisk, slik at man lettere skader seg i rus. Kokainbruk kan føre til negativ påvirkning av helsa, slik som rask puls, økt blodtrykk, hjerterytmeforstyrrelser og i alvorlige tilfeller hjerteinfarkt eller slag. Kokainbruk kan føre til angst og depresjon eller psykose. Kokainbruk kan også føre til dødelig overdose. Og kokainbruk er kostbart og en del må ty til ulovligheter for å finansiere sitt forbruk av rusmiddelet.
Kokain er svært vanedannende og regelmessig bruk over noe tid kan føre til kokainavhengighet.
På OUS sine nettsider ligger: Faktaark om rusmidler, der er det nøktern informasjon om de ulike rusmidlene, med formål om å informere om farer og fremme tryggere bruk.
Hovedanbefalingen er å ikke bruke rusmidler inklusive kokain.
Hva kan forklaringene være på økt bruk av kokain i Norge i den siste tiden?
Først; tendensen med høyt og økt bruk av kokain er ikke et særnorsk fenomen, men del av en pågående Europeisk trend. Fra EUs narkotikaovervåkningsbyrå (EMCDDA) rapporteres det om en generell trend av økende bruk av kokain i Europa.
Tolletaten roper varsko, og forklarer at de ikke har tilstrekkelige ressurser til å bekjempe innførsel av narkotika gjennom tilstrekkelige kontroller og med det beslag.
Det er et problem dersom vi ikke i tilstrekkelig grad bruker ressurser til å redusere tilgjengelighet av kokain i Norge, gjennom en god nok tilstedeværelse med kontrolltiltak rettet mot import og transport over våre grenser.
Økt tilgjengelighet av kokain i Norge, vil måtte forventes å føre til økt bruk og over tid økt skadekonsekvens.
De rusliberale holdningene etablerer seg hurtig blant unge, som også i større grad enn tidligere påvirkes av hva de ser på sosiale medier og blant annet hvordan influensere omgås rusmidler som kokain.
Da er det viktig at også motstemmer kommer frem, slik som Vita og Wanda Mashadi som påpeker at det ikke er kult å verken bruke eller poste om bruk av kokain.
Finnes det helsehjelp dersom man opplever at man er i ferd med å miste kontrollen over sitt kokainforbruk?
Ja, det gjør det.
Det finnes helsestasjoner for ungdom, helsesykepleiere i kommunen eller på skolen som kan bistå med råd og veiledning dersom man er i behov av hjelp eller råd om rusmiddelproblemer. Man kan også kontakte fastlegen sin, som kan bistå med å finne rette nivå av hjelp.
I de fleste kommuner finnes Ruskonsulenter som har spesialkompetanse på rusproblematikk og som kan bistå med råd og veiledning.
I spesialisthelsetjenesten (hvor man som hovedregel må ha henvisning fra Fastlege) finnes det rusbehandling også for kokainavhengighet under det som kalles tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB).
Skulle man komme i en akutt situasjon med f. eks. brystsmerter, eller akutt kraftig hodepine under kokainpåvirkning bør man kontakte legevakt, eller 113 i alvorlige tilfeller.
Nyttige nettsider
Fagrådets ABC til rusbehandling
Helsedirektoratets rus- og avhengighets informasjonsside
Oslo Universitetssykehus tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB)
Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse (NKROP)