Hva er betydningen av økt valgfrihet i spesialisthelsetjenesten?

Fritt behandlingsvalg ble innført i 2015 ble for utvalgte deler av spesialisthelsetjenesten (se faktaboks). Reformen skulle gi pasienter innen disse områdene mulighet til å velge mellom flere private aktører enn tidligere, for den samme egenandelen som i det offentlige. Dette gjaldt også private og offentlige sykehus. Dermed innebar retten til fritt behandlingsvalg en erstatning av den tidligere etablerte retten til fritt sykehusvalg. – Det er det mange som ikke vet, sier Marianne, - også fagfolk. Og det er jo ikke så rart. Prinsippet er det samme. «Fritt behandlingsvalg» betyr dermed frihet til å velge blant alle godkjente offentlige og private aktører for utvalgte typer utredning, behandling, og rehabilitering.

Norges Forskningsråd ble bedt om å utlyse en forskningsbasert evaluering av ordningen, og det er dette oppdraget som Marianne nå jobber med en del av.

Fritt behandlingsvalg: Intensjoner og reaksjoner

Intensjonene bak fritt behandlingsvalg var gode: pasientene skulle få økt valgfrihet, ventetidene skulle reduseres og de offentlige sykehusene skulle bli mer effektive. Flere private aktører skulle gi pasienten muligheten til å velge og gi sykehusene konkurranse. I høringsrunden til lovforslaget var mange positive til forslaget. Men noen hadde bekymringer. Ville private ivareta pasientsikkerheten og behandle etter beste faglige standard? Ville fortsatt de sykeste pasientene bli prioritert først? Ville man miste oversikten over pasientforløpene og få for mange aktører inn I bildet? Noen var særlig bekymret for innføringen av Fritt behandlingsvalg for rus- og avhengighetsproblemer og psykiatri. De var redde for at Fritt behandlingsvalg ikke var egnet for slike langvarige og komplekse helseproblemer. Allikevel var det nettopp de to områdene som regjeringen ville at skulle prøve ut reformen først. – Derfor er vi kanskje spesielt nysgjerrige på hvordan ordningen har blitt mottatt i disse områdene, sier Marianne T. S. Holter.

Evaluerer på oppdrag fra Norges Forskningsråd

Det ble lagt opp til at reformen skulle evalueres, og Norges Forskningsråd ba om forslag til prosjekter som kunne gjennomføre en slik forskningsbasert evaluering. Den evalueringen er det SERAF nå er en del av. Prosjektet ledes av Institutt for Helse og Samfunn ved Universitetet i Oslo og gjennomføres i samarbeid med NORCE forskningssenter. Man skal analysere blant annet pasientdata og sykehusdata for å undersøke hva effekten av reformen har vært på blant annet ventetid og effektivitet. SERAF sin del av prosjektet handler om å komplementere disse tallene med individers erfaringer og perspektiver.

Kartlegger pasienters og helsepersonells perspektiver og erfaringer

Forsker Marianne T. S. Holter jobber med SERAF sin del av prosjektet og har som oppgave å få frem pasientenes og fagfolks perspektiver. - Jeg er nysgjerrig på hvordan Fritt behandlingsvalg tas imot av pasientene, sier Marianne. - Jeg er spesielt nysgjerrig på opplevelsen av valgfrihet - opplever folk at de er fri til å velge behandlingssted? Hva er i så fall det gode med denne valgfriheten? Kan valgfriheten også medføre belastninger? Er valgfriheten mindre viktig for personer med komplekse, vedvarende helseproblemer som problemer knyttet til rus eller psykisk helse? Eller er valgfriheten desto mer viktig da?

Men pasientenes opplevelser og erfaringer er bare én del av det bildet Marianne ønsker å få dypere kunnskap om. Hun mener helsepersonells perspektiver også er et viktig bidrag inn i den totale evalueringen av Fritt behandlingsvalg. - Når det nå først skal gjøres en så grundig evaluering av Fritt behandlingsvalg mener jeg det er avgjørende at den også inkluderer helsepersonells perspektiver. De har en faglig ekspertise og klinisk erfaring med sin pasientgruppe som vil kunne gi et viktig blikk på reformen. Hun føyer til at både private og offentlige virksomheter er en del av studien. – Selv om det nye med Fritt behandlingsvalg først og fremst var å åpne opp for at flere private aktører skulle kunne tilby offentlig finansiert behandling, er Fritt behandlingsvalg en reform som vi antar at påvirker hele spesialisthelsetjenesten, også de offentlige tilbudene. De får jo mer konkurranse når andre alternativer dukker opp. Det er derfor viktig for meg å få kontakt med helsepersonell fra både offentlige og private tilbydere.

Søker pasienter og helsepersonell som deltakere til studien

Prosjektet er fortsatt i oppstartsfasen, og Marianne T. S. Holter oppfordrer både pasienter og helsepersonell til å ta kontakt med henne (se nederst på siden). – Det har vært forbausende vanskelig å få tak i deltakere til både pasientstudien og helsepersonellstudien. Det har overrasket meg, for dette gjelder jo så mange. Kanskje føler mange at de ikke vet nok om Fritt behandlingsvalg, spekulerer Marianne. Men det trenger de ikke engste seg for. – Når det gjelder pasienter er de eksperter på seg selv – på sine erfaringer og sitt perspektiv. Du er viktig for evalueringen av Fritt behandlingsvalg uansett om du aktivt har valgt behandlingssted selv eller ikke. Begge deler er like interessant, og like viktig for forskningen, sier Marianne. Hun oppfordrer også helsepersonell å ta kontakt uavhengig av hva de kan om Fritt behandlingsvalg fra før: - Når det gjelder helsepersonell er heller ikke poenget at de nødvendigvis skal vite så mye om Fritt behandlingsvalg. Det gjør jeg. Det jeg derimot ikke vet noe om, er det de er eksperter på, nemlig sine fagfelt. Sammen kan vi kanskje lære av hverandre, og bli klokere.

Marianne understreker at dette prosjektet gir både helsepersonell og pasienter har en unik mulighet til å bidra til et bedre helsesystem. – Jeg tenker at helsesystemet er noe som berører oss alle. Hvordan er det godt å bli møtt når man har vært hos fastlegen og står der med en henvisning i hånden til spesialisthelsetjenesten? Hvordan er det å da skulle velge seg behandlingssted, og hva slags hjelp mottar man i den prosessen? Hva er viktig for deg da? Eller hvis du er fagperson: hva ser du at pasientene du omgås og behandler trenger? Nå har alle som har gått i de skoene etter reformen ble innført i 2015 mulighet til å få sin stemme hørt. Sammen kan vi påvirke fremtidens helsesystem, avslutter Marianne.

Hvis du har erfaring fra ett av områdene i faktaboksen, enten som pasient eller helsepersonell, og er interessert i å delta, kan du kontakte Marianne på m.t.s.holter@medisin.uio.no. Ta også kontakt dersom du har spørsmål eller ønsker mer informasjon om prosjektet.