Hjerteforskningsprisen er en anerkjennelse og belønning som gis på grunnlag av betydelige resultater innen hjerte- og karforskningen. Den deles ut av Nasjonalforeningen for folkehelsen.
– Dan Atar er en av de mest innflytelsesrike forskerne i verden. Med denne prisen ønsker vi å takke, men også inspirere til fortsatt innsats for å bekjempe hjertesykdommer og hjerneslag, sier Generalsekretær i Nasjonalforeningen for folkehelsen, Mina Gerhardsen.
Prisen ble overrakt i en høytidelig seremoni av H.M. Kong Harald tirsdag 18. april.
– I vårt miljø anses denne prisen som den utmerkelsen som henger høyest. Så dette gir meg en følelse av stolthet og samtidig ydmykhet over av å bli honorert med dette, og hedres for innsatsen over mange års forskning, sier Dan Atar. Han er professor ved Medisinsk klinikk ved Institutt for klinisk medisin.
Forskningsdekan Jan Bjaalie ved Det medisinske fakultet sender sine gratulasjoner:
– Tildelingen av hjerteforskningsprisen til Dan Atar er et fremragende eksempel på den langsiktige forskningens kraft og betydning, og hvorledes betydningsfulle resultater oppnås i aksen fra eksperimentell forskning til pasientnære studier, sier Bjaalie.
Har bidratt til internasjonale retningslinjer for behandling av hjertelidelser
Nasjonalforeningen begrunner prisen med blant annet Atars arbeid med nye internasjonale retningslinjer for behandling av hjertelidelser, i tillegg til hans deltakelse i en rekke faglige fora både nasjonalt og internasjonalt.
Utviklingen av retningslinjer har han vært involvert i gjennom sin rolle i European Society of Cardiology (ESC). Her har han både ledet arbeidsgrupper og vært visepresident i flere år.
– Jeg er veldig stolt over at jeg har bidratt til mange av retningslinjene som blir utgitt av ESC. De har stor faglig tyngde og blir brukt i hele verden. Norsk Cardiologisk Selskap gjennomgår også disse retningslinjene og tiltrer dem med noen få modifikasjoner, sier Atar.
Å være engasjert i det europeiske faglige felleskapet har vært helt avgjørende for ham i hans karriere.
– Det er vanvittig stimulerende å være med der. Der har du, helt enkelt, de dyktigste fagfolkene fra alle land samlet rundt et bord som diskuterer faget sammen. Læringen kan ikke bli bedre. Den arenaen har hatt stor betydning for min motivasjon og trivsel, sier han.
Skade på hjertemuskelen er en rød tråd i Atars forskning
Nasjonalforeningen trekker også frem hvordan professoren jobber både for å forhindre at hjerteinfarkt skjer, for å begrense skaden om dette først inntreffer og for at pasienten skal ha et godt liv i etterkant.
– En rød tråd gjennom forskningen min er skade på hjertemuskelen og hvordan forebygge dette. Et eksempel på en slik skade er når noen får et hjerteinfarkt, sier han.
– Jeg startet med forskning på dyremodeller på Johns Hopkins i Baltimore. Senere tok jeg det til pasientforskning, og så videre til store populasjonsstudier.
Professoren mener det nærmest har vært en skolering fra grunnforskning hele veien til populasjonsstudier.
– Det er logisk å bygge det opp på den måten. Men det var aldri planlagt, det ble bare sånn. Det har hele tiden vært interessen min som har drevet frem prosjektene, sier han.
Nasjonal studie på betablokkere vekker internasjonal interesse
For tiden er Atar i avslutningsfasen på BETAMI-studien, hvor han sammen med et hel-norsk konsortium ser på bruk av betablokkere i hjertebehandling. Betablokkere har vært standard behandling til pasienter med hjerteinfarkt siden 1980-tallet.
Mange har imidlertid ubehagelige bivirkninger, som trøtthet, utmattelse og lavere fysisk nivå enn før hjerteinfarktet.
– Nå har både pasientene endret seg og behandlingen blitt mer moderne. Hypotesen er at vi kanskje ikke trenger betablokkere lenger, og da bør vi jo ikke foreskrive den heller, sier Atar, og fortsetter:
– Vi har en ganske sterk teori om at pasientene kommer til å bli like bra med eller uten betablokkere, så lenge de har moderne infarktbehandling i bunn, sier professoren.
Hittil har studien inkludert nærmere 5000 pasienter fra alle deler av landet. Atar forteller hvordan logikken bak studien er omvendt sammenlignet med hva som er vanlig i slike studier. Den nasjonale studien vekker nå internasjonal interesse.
– Vanligvis når du gjør en studie så legger du noe på det som allerede eksisterer som standardmedisinen. Men vi gjør det omvendt og tar bort standardbehandling, sier han.
– Studien er allerede omtalt internasjonalt og det før noe overhodet er publisert. Jeg tror det er mange som venter i spenning på disse resultatene. Hele det kardiologiske miljøet i Norge er med i studien, og det er utrolig gøy, legger han til.
God forskning skapes i miljøene
Atar uttrykker takknemlighet overfor samarbeidspartnere som har bidratt til at han har lykkes med forskning, i sine nærmere 30 år i kardiologifaget. Prisvinneren har jobbet som forsker og kliniker i mange land. Han mener at den varierte erfaringen har hatt stor betydning for arbeidet hans.
– Jeg er takknemlig for alle de impulsene jeg har fått fra forskere i hele verden som jeg har samarbeidet med. Det ikke er den individuelle forskeren alene, men muligheten til å ta del i sterke akademiske miljøer som skaper god forskning, sier han.
– Det sa «pang»
Det var kjærlighet ved første blikk da Dan Atar ble introdusert for hjertemedisin for første gang som turnuslege for over 30 år siden.
– Den dagen jeg kom på kardiologisk avdeling sa det bare «pang». Kardiologi sjarmerte meg som fag og da måtte jeg bare velge den veien, sier han.
– En viktig del av kardiologien er akuttmedisin hvor det krever umiddelbar handling, og man må ta raske beslutninger. Hvis man liker den spenningen, så vil man synes det er gøy, og det er jo en fordel når man velger et fag, legger han til.
Han er også begeistret for hvordan faget er i stadig endring.
– Det er et felt hvor ting skjer veldig raskt og utviklingen har vært massiv. Det er utrolig mange nyvinninger hele tiden, med nye teknikker, medisiner og behandlinger, sier han.
Et bedre liv til hjertepasienter
På spørsmål om hva som er det viktigste han har gjort, trekker han frem pasientene.
– Forskningen min har kanskje bidratt til at pasientene har en bedre overlevelse og et bedre liv etter hjerteinfarkt. Det er jeg stolt over, sier han.
Kontakt
Les mer
- Hjerteforskningsprisen (ekstern nettside)
- 5 Klinmed-forskere blant verdens mest siterte
- Fire forskere fra MED utnevnt til Oslo-ambassadører
- Forskergruppen Iskemisk hjertesykdom