På verdens største konferanse for kardiologi, the European Society of Cardiology congress (ESC), i august, ble det presentert flere nye oppdateringer av retningslinjer. Dette er anbefalinger for behandling av ulike hjertesykdommer.
Professor Kristina Haugaa har ledet arbeidet med å revidere den nye retningslinjen for gravide kvinner med hjertesykdom.
– De nye retningslinjene er et stort steg for kardiologien og for kvinnehelse. Vi håper de vil bidra til tryggere graviditeter, bedre oppfølging, behandling og livskvalitet for hjertesyke gravide, sier hun.
I tillegg til å være professor ved Universitetet i Oslo, er Haugaa seksjonsleder og overlege ved Kardiologisk avdeling på Oslo universitetssykehus.
Hun leder også ProCardio, et senter for forskningsdrevet innovasjon ved UiO og OUS.
Hjertesyke kvinner bør få tidlig vurdering og genetisk veiledning når de skal ha barn
Arbeidet er en revidering av retningslinjen fra 2018, og heter Hjertesykdom og graviditet. I de nye retningslinjene har Haugaa og kolleger lagt vekt på praktisk anvendelige råd og verktøy for behandlere.
Retningslinjen har spesifikke anbefalinger om hvordan man bør følge opp kvinner med kjent eller mistenkt hjerte- og karsykdom når de skal ha barn.
Anbefalingen er at de bør få tidlig og grundig vurdering, inkludert genetisk veiledning. Hvordan arvelige hjertesykdommer, rytmeforstyrrelser, og aortasykdommer under svangerskap skal håndteres, ligger også i de nye retningslinjene.
Gravide hjertesyke bør følges opp både før, under og etter graviditeten
Anbefalingen er at kvinnene skal følges opp både før, under og etter graviditeten av spesialiserte, tverrfaglige team for hjertesyke gravide. Disse inkluderer kardiolog, fødselslege, anestesilege, dedikert sykepleier og annet relevant helsepersonell.
– Det er aldri kun én utfordring eller ett problem under slike høyrisikosvangerskap. Det er mor og det er barn, det handler om flere utfordringer for den gravide, og det går over flere spesialiteter, forklarer Haugaa.
– Derfor er det viktig at kvinnene følges opp av disse tverrfaglige teamene, understreker hun.
– Privilegium å lede arbeidet
Arbeidet med retningslinjen har tatt to og et halvt år. Haugaa har ledet arbeidet sammen med professor Julie De Backer fra Belgia, samt en skrivegruppe på over 20 personer.
– Dette arbeidet har jeg gjort sammen med gode kolleger fra hele Europa og fra USA. Det er mye jobb med en slik retningslinje, men det har vært et privilegium å lede dette arbeidet, sier Haugaa.
– Det er også veldig tilfredsstillende når vi ser at det blir et godt produkt som vi tror blir nyttig for mange, legger hun til.
Unikt at ESC-retningslinjer ledes fra Norge
Haugaa har vært en pioner innen hjerteforskning og har også mottatt Nasjonalforeningens hjerteforskningspris for arbeidet sitt.
I sin forskning har hun blant annet gjort viktige funn om graviditet og hjertesykdommer. Dette har ført til endringer i anbefalingen til kvinner som har hjertesykdom, og deres mulighet til å gjennomføre et trygt svangerskap.
Professoren er én av svært få norske kardiologer som har hatt lederrolle i utviklingen av ESCs offisielle retningslinjer.
– Det viser den sterke posisjonen og betydelige kompetansen innen hjerteforskning vi har i Norge. Det viser også hvordan vi nå har et større fokus på kvinnehelse innen norsk hjerteforskning, sier hun.
De nye retningslinjene
Les mer om de nye retningslinjene på nettsidene til ProCardio.
Hele dokumentet er også publisert på ESCs nettsider, og faglige presentasjoner og diskusjoner finnes også på deres digitale plattform.