Makroskopisk anatomi eksamineres som hovedregel først. Kandidaten får fremlagt ett eller flere anatomiske våtpreparater, eventuelt med tillegg av skjelettdeler eller modeller. Det kan eksamineres i mer enn ett område av kroppen, for å oppnå større testbredde.
- Kandidaten skal kunne gjenkjenne og beskrive anatomiske strukturer med korrekte betegnelser og vise forståelse av vevets oppbygning, kar- og nerveforsyning, lymfedrenasje og funksjonelle sammenhenger.
Mikroskopisk anatomi eksamineres deretter. Det eksamineres på ett eller to snitt. Det kan også være aktuelt å eksaminere på elektronmikroskopibilder som har vært benyttet i kursundervisningen.
- Kandidaten skal undersøke og beskrive snittet ved bruk av vanlig lysmikroskop.
- Det legges vekt på evne til å gjenkjenne vev og organer, å systematisk observere og beskrive ulike elementer i organet og å forklare sammenhenger mellom mikroskopisk struktur og funksjon.
Funksjonsundersøkelse/overflateanatomi er tredje del av eksamen, og vil normalt eksamineres til sist. Kandidaten har ansvar for å stille med en medbrakt modell for undersøkelsen. Dette er en medstudent eller en lege.
- Kandidaten testes i funksjonsundersøkelse av ett bestemt avsnitt av kroppen.
- Det legges vekt på forståelse av anatomiske strukturer, fysikalske egenskaper og den funksjonelle betydningen av disse.
- Det stilles spørsmål om nerveforsyning (forventet funksjonsutfall, dermatomer), karforsyning og karenes forløp samt projeksjoner av underliggende organer og strukturer.
- Evne til inspeksjon og forståelse av hvordan man praktisk kan teste eksempelvis bevegelighet i ledd eller om anatomiske strukturer som eksempelvis leddbånd, menisker og lignende er intakte.
Kandidatens samlede prestasjon bedømmes etter karakterskalaen Bestått/Ikke bestått.
Bestått: Kandidaten viser tilstrekkelig kunnskap og forståelse av sentrale temaer, kan resonnere faglig og anvende kunnskap på en måte som oppfyller emnets læringsutbytte.
Ikke bestått: Besvarelsen har betydelige mangler på flere områder med manglende kunnskap og forståelse om sentrale temaer, eller manglende evne til resonnement og anvendelse av kunnskap.