Avføring kan erstatte antibiotika

Tarmbetennelse med bakterien Clostridium difficile er en fryktet komplikasjon ved antibiotikabehandling, og standard behandling er i dag ytterligere antibiotikabehandling. En norsk pilotstudie som publiseres i New England Journal of Medicine denne uken viser at tilførsel av tarmbakterier kan være bedre enn antibiotika for alle pasienter med sykdommen, også de som har den for første gang.

Frederik Emil Juul og Kjetil Kjeldstad Garborg

Stipendiat og førsteforfatter Frederik Emil Juul (venstre) og prosjektleder og lege ved Oslo universitetssykehus Kjetil Kjeldstad Garborg. Foto: Anita Aalby/UiO

Vi bruker antibiotika mot mange ulike infeksjoner, men i noen tilfeller kan en antibiotikakur mot én infeksjon bidra til at vi pådrar oss en ny. Antibiotika kan skape ubalanse i tarmens økosystem (dysbiose) og gi grobunn for en giftstoff-produserende type av bakterien Clostridium difficile (C Diff). Infeksjon med C Diff-bakterien gir diaré som kan være svært alvorlig for allerede svake pasienter, og de kan i verste fall dø av sykdommen. Denne infeksjonen blir i dag også behandlet med antibiotika, noe som kan være starten på en ond sirkel. Nå har forskere fra blant annet Klinisk effektforskning ved UiO og Oslo universitetssykehus funnet ut at det kan være bedre å behandle slike infeksjoner med tilførsel av tarmbakterier (mikrobiota), i stedet for ytterligere antibiotikakurer. Studien ble publisert i det prestisjetunge tidsskriftet New England Journal of Medicine i dag, 2. juni. Studien ble samtidig publisert i The New York Times
 

Vi behandlet pasientene med tarmbakterier med én gang de fikk sykdommen, i stedet for å eksponere pasientens tarm for mer antibiotika, sier førsteforfatter Frederik Emil Juul, Oslo universitetssykehus.


Mikrobiota som første behandling

Clostridium difficile-bakterien. Illustrasjon: CDC/James Archer

Studien "Fecal Microbiota Transplantation in Primary Clostridium Difficile Infection" undersøkte om tilførsel av tarmbakterier fra en frisk person (fekal mikrobiotatransplantasjon) kan gjenopprette en frisk og motstandsdyktig tarmflora slik at pasienten blir kvitt infeksjonen uten å ty til antibiotika.

Frederik Emil Juul er stipendiat og førsteforfatter av studien som er utført av forskere i forskningsgruppen Klinisk effektforskning ved Universitetet i Oslo og Oslo Universitetssykehus, i samarbeid med 6 norske sykehus og forskere i USA.

– Selv om antibiotika kan kurere en C Diff-infeksjon, vil ubalansen i tarmfloraen vedvare. Mange pasienter opplever derfor gjentatte tilbakefall av sykdommen. Mikrobiotatransplantasjon har i noen år vært brukt for å kurere tilbakevendende C Diff-infeksjon. Dette er den første multisenterstudien i verden som sammenligner effekten av mikrobiotatransplantasjon med effekten av standard antibiotikabehandling på pasienter med førstegangsinfeksjon. Pasientene ble tilfeldig fordelt til én av de to behandlingene like etter at infeksjonen var påvist, sier Juul.

7 av 9 pasienter i mikrobiota-gruppen ble friske, sammenlignet med 5 av 11 i antibiotika-gruppen. Rett over sommeren starter gruppen en større studie for å bekrefte funnene.

Behandlingsrespons for mikrobiotatransplantasjon, sammenlignet med antibiotikabehandling, ved førstegangs Clostridium difficile-infeksjon. Boksene representerer pasientenes respons på oppfølgingsdagene 4, 35 og 70. Illustrasjon: New England Journal of Medicine.

Kan slutte å bruke antibiotika?

Mikrobiota fra en frisk person behandles i et laboratorium før det tilføres pasienten rektalt. Foto: Frederik Emil Juul/OUS.

–Vår studie indikerer at alle pasienter med C Diff-infeksjon kan starte behandling med tarmbakterier istedenfor antibiotika. Det er mange ulemper med antibiotikabehandling; bivirkninger, vedvarende ubalanse i tarmen, og ikke minst utvikling av antibiotikaresistens. Spesielt antibiotikaresistens er et økende problem, og det er derfor et internasjonalt mål å redusere antibiotikabruken. Da blir det nødvendig å finne nye behandlingsmetoder. Denne pilotstudien kan være begynnelsen på en slik alternativ behandlingsstrategi, sier Juul.

Det er stor internasjonal interesse for disse funnene, og pilotstudien ble presentert på verdens største konferanse for tarmsykdommer, Digestive Desease Week, den 2. Juni.

– Dersom resultatene fra pilotstudien bekreftes i den større hovedstudien, kan det endre behandlingen av C Diff-infeksjoner på verdensbasis. Det vil både være bra for pasientene, og nyttig for samfunnet, sier Michael Bretthauer, artikkelens sisteforfatter og professor ved Universitetet i Oslo.
 


Om studien

«Fecal Microbiota Transplantation in Primary Clostridium Difficile Infection», publisert i New England Journal of Medicine 1. juni 2018.

Forfattere
Frederik E. Juul, M.D., Hilde Skudal, M.D., Mari N. Øines, M.D., Håvard Wiig, M.D., Øystein Rose, M.D., Birgitte Seip, M.D., Ph.D., J. Thomas Lamont, M.D., Tore Midtvedt, M.D., Ph.D., Jørgen Valeur, M.D., Ph.D., Mette Kalager, M.D., Ph.D., Øyvind Holme, M.D., Ph.D., Lise Helsingen, M.D., Magnus Løberg, M.D., Ph.D. og Hans-Olov Adami, M.D., Ph.D. Kjetil Garborg, M.D., Ph.D. og Michael Bretthauer, M.D. Ph.D.

Samarbeidende institusjoner
Oslo universitetssykehus, Universitetet i Oslo, Sykehuset Telemark Skien, Sørlandet sykehus Kristiansand, Vestre Viken Bærum sykehus, Sykehuset i Vestfold, , Karolinska Institutet Stockholm og Lovisenberg diakonale sykehus Oslo.

Emneord: clostridium difficile, mikrobiota, transplantasjon, FMT Av Anita Aalby
Publisert 2. juni 2018 15:24 - Sist endret 2. juni 2018 15:33