Norge innfører landsomfattende screening for tarmkreft fra høsten 2021. Modelleringstall ligger ofte til grunn for innføring og utforming av nasjonale screeningprogrammer, men en ny studie avslører at dagens modeller ikke kan gi alle svarene man trenger om tarmkreftscreening.
Koronapandemien har endret måten vi forholder oss til medisinsk kunnskap på, og hvordan retten brukes i krisetid. Forskerinitiativet «Korona og rettsstaten» er et tverrfaglig forum med eksperter innen jus, medisin og filosofi som bidrar med forskning og formidling innenfor dette temaet.
Lege og forsker Yuichi Mori ved Klinisk effektforskning mottok den prestisjefylte EU-tildelingen the Marie Skłodowska-Curie Actions fellowship 2020. Midlere skal brukes til forskning på bruk av kunstig intelligens (KI) innen kreftscreening.
Sammen med professorer innen juss, etikk og mikrobiologi advarer Michael Bretthauer, Magnus Løberg, Lise Helsingen og Mette Kalager fra Klinisk effektforskning om misbruk av føre-var prinsippet under koronapandemien.
Professor Mette Kalager fra Klinisk effektforskning debatterte i Dagsnytt 18 denne uken, med helsedirektør Bjørn Guldvog, om innføring av portforbud i Norge.
Helsebiblioteket kutter ytterligere i tilgangen til medisinske tidsskrifter, og helsepersonell har nå kun tilgang til ett av de fem store, internasjonale generell-medisinske tidsskriftene.
Fagmiljøene i i USA har de siste årene gått i retning av å redusere alderen for oppstart av tarmkreftscreening. De mener at også personer under 50 år bør screenes, fordi det har vært en stor økning av tarmkreft blant yngre. En ny studie viser at dette ikke var riktig.
Kunnskapsbehovet under koronapandemien er så stort at det ofte kan gå litt fort i svingene, og risikoen for feil øker. Kildekritikk er viktig også i koronaens tid.
Når det innføres koronatiltak og (an)befalinger til befolkningen, må det være åpenhet om hvilke vurderinger som ligger til grunn. Beslutninger basert på følelser kan på sikt undergrave folks tillit til myndighetene.
Årets priser til fremragende forskere ved Oslo universitetssykehus er tildelt. Professor Michael Bretthauer ved Klinisk effektforskning mottar årets Excellent Researcher Award.
Fra 2021 får nordmenn over 55 år tilbud om tarmkreftscreening. En studie utført av Klinisk effektforskning viser at bruk av kunstig intelligens kan kutte kostnader og gi bedre resultater.
Klinisk effektforskning har denne uken publisert resultatene fra TRAiN-studien, som har undersøkt om det er trygt å trene på treningssenter i forbindelse med koronapandemien. Studien har vekket internasjonal oppsikt, og resultatene gleder nok mange.
Er det trygt å gjenåpne norske treningssentre etter COVID-19-pandemien? TRAiN-studien, den første i sitt slag i verden, skal undersøke dette. Studien har allerede startet opp, og flere tusen deltakere blir nå invitert til å delta.
Mette Kalager og Michael Bretthauer ble i helgen intervjuet i artikkelen "Did closing schools actually help" i The New York Times. Les artikkelen om hvordan vi skal finne svaret på dette spørsmålet.
Forskere i Klinisk effektforskning har sammenlignet tallene for sesonginfluensa og koronavirus i Sverige, Norge og Danmark. Resultatene har skapt debatt i Aftenposten og i sosiale medier.
Klinisk Effektforsking har i samarbeid med Universitet i Tromsø sammenlignet tall for sykdom og død av COVID-19 i Norge, Sverige og Danmark. Forskerne har også sammenlignet dem med tilsvarende tall for sesonginfluensa. Les resultatet her.
Nye resultater fra spørreundersøkelsen utført av Klinisk effektforskning ved UiO og Oslo Universitetssykehus i forbindelse med koronavirus-utbruddet i Norge viser at mange spiser mer og trener mindre enn før. Se en grafisk fremstilling av alle resultatene her.
En spørreundersøkelse utført av Klinisk effektforskning ved UiO og Oslo Universitetssykehus i forbindelse med koronavirus-utbruddet i Norge, viser at mange er mer bekymret for ringvirkningene av tiltakene mot viruset, enn viruset i seg selv.
Hvordan kan vi frigjøre medisinsk forskning, utdanning og praksis fra legemiddelindustriens innflytelse og økonomiske interesser? En stor, internasjonal gruppe av forskere presenterte svar på dette i BMJ nylig.
Rett og mulighet til å delta i forebyggende folkehelsetiltak kan være vel så viktig som å kunne gjøre et informert valg om å avstå. Michael Bretthauer og Mette Kalager ved Klinisk effektforskning publiserte i dag en lederartikkel i tidsskriftet Annals of Internal Medicine, der de belyser nye sider ved sosial ulikhet i folkehelseprogrammer.
Det er for lite kunnskap om nytten og skadepotensialet av ulike screeningprogram for kreft. Flere av programmene introduseres uten at det er utført nødvendig testing av metodene i forkant.
Mette Kalager fra Klinisk effektforskning holdt i forrige uke det tradisjonsrike Bradford Hill-seminaret ved Universitetet i Cambridge.
Valget om å delta i screening for tykktarmskreft bør baseres på individuelle faktorer, som individuell risiko og personlige preferanser. Det kommer frem i den nye, internasjonale retningslinjen for tarmkreftscreening; BMJ Rapid Recommendations.
En ny studie som sammenlikner reduksjon i dødelighet ved mammografiscreening med ulemper ved screening (overdiagnostikk og falske positive funn), viser at tiltaket er mer til skade enn nytte for kvinnehelsen.
Er avføring bedre behandling enn probiotika, og kan tilførsel av friske tarmbakterier redusere bruken av antibiotika? Stipendiat Frederik Emil Juul reder ut begrepene i Aftenposten Viten denne uken.