Én av ti personer i befolkningen har tilstanden irritabel tarmsyndrom (IBS). Tilstanden kan gi betydelige mage- og tarmplager, og redusert livskvalitet. Det har lenge vært et håp om at overføring av tarmflora fra friske personer kan hjelpe de som lider av sykdommen. Nå har en stor norsk studie konkludert om spørsmålet, og resultatene ble publisert i The Lancet fredag 25. september.
En blodprøve som kan oppdage mange ulike kreftformer samtidig, har lenge vært et mål innen kreftscreening. I en ny artikkel i The Lancet advarer forskere mot å ta slike tester i utstrakt bruk før det er dokumentert at de faktisk gir bedre helseutfall.
Risikoen for tarmkreft etter tidligere fjerning av polypper er mindre enn tidligere antatt, viser en stor randomisert studie ledet av Universitetet i Oslo og Oslo Universitetssykehus.
En ny studie fra Universitetet i Oslo finner lite samsvar mellom opplysninger om interessekonflikter i nasjonale handlingsprogrammer for kreft og det forfatterne selv har rapportert. Forskerne etterlyser større åpenhet.
En norsk-britisk studie finner at det totale miljøavtrykket gikk opp ved bruk av kunstig intelligens (KI) i tykktarmundersøkelser. Forskerne mener funnet viser behovet for at miljø og bærekraft bør vurderes når nye metoder og teknologier tas i bruk i helsetjenesten.
The Lancet publiserer i dag oppsiktsvekkende resultater fra verdens første randomiserte studie om koloskopiscreening mot tarmkreft. For tre år siden skapte den samme studien store, internasjonale overskrifter ved å fastslå at screening for tarmkreft ikke var like effektivt som antatt. Nå er pasientene fulgt i ytterligere tre år, og forskerne har sett nærmere på tallene for dødelighet.
Professor Michael Bretthauer ved Klinisk effektforskning publiserer denne uken en personlig historie i Annals of Internal Medicine, som handler om hvor utsatt, og noen ganger utstøtt, man kan bli ved å publisere upopulære resultater. Forskningens oppgave er å finne ut hva som faktisk fungerer. Forskning har ikke som mål å legitimere eksisterende praksis eller økonomiske interesser. Det er dessverre ikke alle enige om.
Langtidskonsekvensen av innføring av kunstig intelligens i tarmkreftscreening er høyst usikker, ifølge UiO-forsker.
En pasient fikk påvist Clostridioides difficile etter utskrivelse fra sykehus. Hun ønsket ikke antibiotikabehandling. I samarbeid mellom leger i Kristiansand og Klinisk effektforskning ved OUS og UiO, fikk hun tarmflorabehandling i stedet for antibiotika. Kvinnen ble raskt frisk.
Mye tyder på at avføring kan være en effektiv behandling for tarmsykdom. Er det også andre sykdommer vi kan bruke avføring mot? Hvordan gjør vi det i praksis?
Gastroenterolog Jens Aksel Nilsen, stipendiat ved Klinisk effektforskning, publiserte nylig en videoartikkel i det prestisjetunge tidsskriftet Endoscopy. Videoen viser utdrag fra en åtte timer lang endoskopisk prosedyre som erstattet behovet for kirurgi.
Klinisk effektforsking har i år arrangert Kurs i medisinsk publisering for tiende gang. Kurset øker i popularitet, og de amerikanske sjefsredaktørene som underviser i kurset, påpeker at det er viktigere enn noen gang å forsvare den akademiske ytringsfriheten.
Legens kompetanse til å oppdage mulige kreftpolypper falt etter innføring av kunstig intelligens (KI) ved koloskopiundersøkelser, viser en europeisk storstudie ledet av forskere fra Universitetet i Oslo.
Lege og postdoktor ved Klinisk effektforskning, Frederik Emil Juul, publiserte nylig verdens første randomiserte fase III-studie på bruk av frisk tarmflora sammenlignet med antibiotika ved tarmbetennelse som følge av bakterien C. difficile.
KLoK fagplanutvalg ved Universitetet i Oslo og Vestre Viken HF mottok Legeforeningens Kvalitetspris for sitt nyskapende prosjekt som knytter medisinstudenter og leger i spesialisering (LIS) tettere sammen gjennom praktiske forbedringsprosjekter i helsetjenesten. Prisen ble overrakt under Legeforeningens landsstyremøte i Fredrikstad den 3. juni 2025.
Regjeringen har foreslått å teste ut hvordan skattefordeler påvirker sysselsettingen blant unge. De ønsker å utføre testen som et forskningsprosjekt, ved bruk av loddtrekning. Mange har kritisert metoden, forskere ved Klinisk effektforskning heier.
Stipendiat Natalie Halvorsen publiserte denne uken en artikkel om KI-assistert koloskopi i prestisjetidsskriftet Endoscopy. Forskningsprosjektet undersøker fordeler og ulemper ved å bruke KI som beslutningsstøtte ved tykktarmsundersøkelser.
I fredagens Aftenposten går professorene Mette Kalager og Michael Bretthauer hardt ut mot regjeringens nye planer om et screeningprogram for prostatakreft. De mener det vil gjøre mer skade enn nytte.
Professor Yuichi Mori og stipendiat Jens Aksel Nilsen, begge ved Klinisk effektforskning, ble tildelt prestisjefulle priser under årsmøtet til Norsk gastroenterologisk forening.
Postdoktor Frederik Emil Juul ved Klinisk effektforskning mottok pris for presentasjon av viktig studie på årets UEGW i Wien.
UiO-stipendiat Jens Aksel Nilsen, ved Klinisk effektforskning, presenterte denne uken resultatene fra en studie som har kartlagt omfanget av kirurgisk behandling av godartede polypper. Resultatet vekker oppsikt. Det burde vært et fåtall, men er over 4000.
Helsesektoren står for 4-5 prosent av de globale klimagassutslippene. To ledende forskningsmiljøer i Norge samarbeider nå om å beregne klimaavtrykk for nye behandlinger. Første vitenskapelige artikkel om dette temaet publiseres denne uken i prestisjefylte New England Journal of Medicine.
Forskere ved Klinisk effektforskning har sammenlignet to ulike screeningmetoder som brukes for å forebygge tykktarmskreft, og funnet en begrenset tilleggseffekt dersom hele tarmen undersøkes med koloskopi.
Medisinstudenter og forskere ved Universitetet i Oslo har nylig gjennomført en systematisk vurdering av den metodiske kvaliteten til Helsedirektoratets nasjonale faglige retningslinjer. Resultatene viser at metodene som er brukt for å komme frem til anbefalinger i nasjonale faglige retningslinjer ofte er lite troverdige.
Ifølge internasjonale retningslinjer, bør alle som har fått fjernet adenomer i tarmen overvåkes regelmessig med koloskopier, for å redusere risikoen for at disse adenomene utvikler seg til tarmkreft. En ny studie konkluderer med at hyppigheten av denne overvåkingen kan reduseres betraktelig.
.jpg?alt=listing)
