New England Journal of Medicine lanserte denne uken et nytt høykvalitetstidsskrift: New England Journal of Medicine (NEJM) Evidence. Lise M. Helsingen og Mette Kalager ved Klinisk effektforskning ble invitert til å oppsummere status, og å beskrive hvordan et nytt screeningprogram bør designes.
Da kan siste episode av podcasten Wolfgang Wee Uncut, med Mette Kalager som gjest, kanskje gi deg noen svar. Målet er derimot ikke å gi svar med to streker under, men å inspirere til egne refleksjoner om hvordan vi vil leve sammen, nå og fremover.
Smitteverntiltak som maskebruk, avstand og nedstengning, ble tatt i bruk på store befolkningsgrupper uten at vi visste effekten av det. En av få studier som faktisk undersøkte effekten av slike tiltak, ble nylig publisert av forskergruppen Klinisk effektforskning.
Norge er i ferd med å innføre nasjonal tarmkreftscreening. Når man inviterer friske personer til medisinske undersøkelser, er det viktig at tiltaket bygger på evidensbasert, klinisk kunnskap. Følg debatten i Annals of Internal Medicine.
For første gang i Skandinavia fikk pasienter med fedme og diabetes type 2 prøve en vektreduksjonsmetode som gikk ut på å sette inn en ballong i magesekken. Resultatene fra studien er nylig publisert i Scandinavian Journal of Gastroenterology.
Studier har tidligere vist at kvinner har mindre effekt enn menn av kreftforebyggende polyppfjerning i tarmen. En ny studie publisert denne uken, bekrefter disse funnene. Bør kvinner og menn følges opp ulikt i den kommende tarmkreftscreeningen?
Klinisk effektforskning har undersøkt dødeligheten i Norge og Sverige under pandemiåret 2020.
Føre-var-prinsippet er godt innarbeidet i samfunnet som positivt, ansvarlig og moralsk riktig. Men for å skaffe verdifull kunnskap til en eventuell ny pandemi, er det viktig at tiltakene som innføres testes underveis. Klinisk effektforskning, i samarbeid med forskere i Kanada, publiserte nylig en artikkel i Annals of Internal Medicine som forklarer hvorfor de grunnleggende prinsippene innen forskning ikke bør skrotes under en pandemi.
Forskere ved Klinisk effektforskning leder en internasjonal multisenterstudie som undersøker hvordan kunstig intelligens (KI) kan bidra i forebygging av tarmkreft. Det er de først i verden med.
– Myndighetene burde gjort grundige vurderinger av smitteverntiltakene, slik man gjør ved utvikling av vaksiner og andre legemidler. Det sier professorene Mette Kalager og Michael Bretthauer i en debattartikkel i DN 21. juni.
Forskere ved Klinisk effektforskning har i samarbeid med andre forskningsmiljøer innen medisin og juss gitt sitt høringssvar til Koronakommisjonens rapport. Les høringssvaret her.
Norge innfører landsomfattende screening for tarmkreft fra høsten 2021. Modelleringstall ligger ofte til grunn for innføring og utforming av nasjonale screeningprogrammer, men en ny studie avslører at dagens modeller ikke kan gi alle svarene man trenger om tarmkreftscreening.
Koronapandemien har endret måten vi forholder oss til medisinsk kunnskap på, og hvordan retten brukes i krisetid. Forskerinitiativet «Korona og rettsstaten» er et tverrfaglig forum med eksperter innen jus, medisin og filosofi som bidrar med forskning og formidling innenfor dette temaet.
Lege og forsker Yuichi Mori ved Klinisk effektforskning mottok den prestisjefylte EU-tildelingen the Marie Skłodowska-Curie Actions fellowship 2020. Midlere skal brukes til forskning på bruk av kunstig intelligens (KI) innen kreftscreening.
Sammen med professorer innen juss, etikk og mikrobiologi advarer Michael Bretthauer, Magnus Løberg, Lise Helsingen og Mette Kalager fra Klinisk effektforskning om misbruk av føre-var prinsippet under koronapandemien.
Professor Mette Kalager fra Klinisk effektforskning debatterte i Dagsnytt 18 denne uken, med helsedirektør Bjørn Guldvog, om innføring av portforbud i Norge.
Helsebiblioteket kutter ytterligere i tilgangen til medisinske tidsskrifter, og helsepersonell har nå kun tilgang til ett av de fem store, internasjonale generell-medisinske tidsskriftene.
Fagmiljøene i i USA har de siste årene gått i retning av å redusere alderen for oppstart av tarmkreftscreening. De mener at også personer under 50 år bør screenes, fordi det har vært en stor økning av tarmkreft blant yngre. En ny studie viser at dette ikke var riktig.
Kunnskapsbehovet under koronapandemien er så stort at det ofte kan gå litt fort i svingene, og risikoen for feil øker. Kildekritikk er viktig også i koronaens tid.
Når det innføres koronatiltak og (an)befalinger til befolkningen, må det være åpenhet om hvilke vurderinger som ligger til grunn. Beslutninger basert på følelser kan på sikt undergrave folks tillit til myndighetene.
Årets priser til fremragende forskere ved Oslo universitetssykehus er tildelt. Professor Michael Bretthauer ved Klinisk effektforskning mottar årets Excellent Researcher Award.
Fra 2021 får nordmenn over 55 år tilbud om tarmkreftscreening. En studie utført av Klinisk effektforskning viser at bruk av kunstig intelligens kan kutte kostnader og gi bedre resultater.
Klinisk effektforskning har denne uken publisert resultatene fra TRAiN-studien, som har undersøkt om det er trygt å trene på treningssenter i forbindelse med koronapandemien. Studien har vekket internasjonal oppsikt, og resultatene gleder nok mange.
Er det trygt å gjenåpne norske treningssentre etter COVID-19-pandemien? TRAiN-studien, den første i sitt slag i verden, skal undersøke dette. Studien har allerede startet opp, og flere tusen deltakere blir nå invitert til å delta.
Mette Kalager og Michael Bretthauer ble i helgen intervjuet i artikkelen "Did closing schools actually help" i The New York Times. Les artikkelen om hvordan vi skal finne svaret på dette spørsmålet.