Forskningen i dag er kommet så langt at det er behov for en ny oppdatering av status på området. HAT har dessuten kommet på dagsorden både i mediene og i politiske programkomiteer. Standpunktene synes ofte mer forankret i verdisyn enn i kunnskap.
Ikke forventet reduksjon i overdosedødsfall, men mindre kriminalitet
I denne rapporten viser vi at kunnskapsstatus på feltet nå er stort nok til å konkludere med at HAT er en behandlingstilnærming som kan redusere illegalt heroinbruk og kriminalitet blant personer som ikke har hatt nok utbytte av metadonbehandling.
HAT er imidlertid forbundet med økt komplikasjonsfare sammenlignet med metadonbehandling. Det er ikke sikre holdepunkter for at flere eller ubehandlede heroinavhengige kommer i behandling gjennom HAT, og heller ikke at dødeligheten reduseres.
Behandlingen er kostnadskrevende og krever at pasientene bor i nærheten av spesialiserte behandlingssentre.
Fortsatt forbedringspotensial i LAR
I dagens Norge der systemet med legemiddelassistert rehabilitering (LAR) fortsatt har forbedringspotensial og er underfinansiert, er det ikke riktig prioritering å anbefale en kostbar nysatsning på HAT.
Vi mener et skikkelig finansiert LAR lagt til rette for individuelt tilpasset behandling, vil kunne svare bedre på utfordringene; hvordan rekruttere til behandling, hvordan holde pasienter i behandling, og hvordan avhjelpe ulike typer problemer.
Prøveprosjekt løser ikke dagens utfordringer
Nåværende kunnskapsgrunnlag er sterkt nok til at vi ikke ser et behov for prøveprosjekt med HAT. Dersom det politisk er ønskelig med HAT, bør man gjøre en utredning av hvilke behov som skal dekkes og hvilke problemer som skal møtes.
Et slikt HAT bør planlegges inn som en ordinær del av behandlingsapparatet med tilhørende planer for langtids finansiering og kapasitetsberegninger mm.
Last ned rapporten her (pdf)
Les også debattinnlegget i Bergens Tidende: Heroinbehandling - dyrt og tungvint