Hånd til hånd: Bakterier, antibiotika og resistens

Antibiotikaresistens er i følge Verdens helseorganisasjon (WHO) en av de største helsetruslene i verden. Hva gjør vi med det?

Bilde fra Forskningstorget 2019

Anne Steffensen med Aspergillus fumigatus (muggsopp) og E.coli-bakterier. Forskningstorget 2019

Antibiotikaresistens skremmer og engasjerer alle, fra forskere og politikere til mannen og kvinnen i gata. Utfordringer vi nå bare ser konturene av kan snart gi oss enorme globale problemer. Heldigvis er det mange som står på for å finne gode og bærekraftige løsninger!   

One Health - Norge og verden

Sammenlignet med resten av verden ser vi foreløpig ikke de største konsekvensene i Norge, men trenden er økende også her. I andre deler av verden forekommer antibiotikaresistens hyppigere. Grunner kan være at det brukes mer antibiotika til husdyr, at antibiotika til mennesker selges uten resept, og at sanitærforholdene ikke holder samme standard som vi har i Norge. I tillegg kan det være problemer med at antibiotika slippes ut i miljøet fra fabrikker som produserer legemidler, eller at destruksjon av gamle legemidler ikke gjøres på en forsvarlig måte.

Vi lever i en global verden, reiser mye og importerer mat og andre varer. Bakteriene reiser med og slik øker denne problematikken hos oss også.

Årsaker som dette har fått det internasjonale samfunnet til å innse at antibiotikaresistens må betraktes gjennom det FN og WHO har kalt «én helse-perspektivet», eller «the One Health perspective».  Vi har én verden og én helse, fordi helsen til mennesker, dyr og miljø henger nøye sammen.

Nedgang i bruken i Norge

Vi er heldige her i Norge, for vi har et godt regulert system for anvendelse av antibiotika og vi ligger foreløpig godt an når det gjelder mengden antibiotika brukt til både mennesker og dyr, og vi ønsker å holde det slik. En ny rapport (NORM) viser at bruker av antibiotika synker i Norge, og det antas å nå den ønskede nedgangen på 30 % innen 2020.

Men selv med mindre antibiotikabruk kommer vi ikke i mål med problemet, som nevnt må sees på i «én helse-perspektiv». Det har for eksempel ikke kommet noen nye antibiotikaklasser på markedet de siste 30 årene.

Internasjonalt samarbeid

Det nå tatt et internasjonalt initiativ for å styrke partnerskap mellom akademia, offentlige institusjoner og farmasøytisk industri for å utvikle nye antibiotika, som vil ta mange år før dette eventuelt resulterer i nye antibiotika. Inntil det kommer nye antibiotika må vi kjøpe oss tid ved å redusere bruken og fokusere på godt smittevern og hindre spredning av antibiotikaresistente mikrober. På den måten kan vi utsette og reversere resistensutviklingen.

Med dette til grunn ble det i 2016 dannet et forskningsnettverk for å arbeide mot antibiotikaresistens i Norge, men også internasjonalt. Dette forskningsnettverket heter TTA (Turning the Tide of Antimicrobial resistance) og er et samarbeid mellom flere disipliner i kampen mot antibiotikaresistens. TTA jobber mot antibiotikaresistens ved å forske, overvåke, finne ny diagnostikk og nye former for behandling. Sentralt i TTAs arbeid er også nettverksbygging og kunnskapsdeling.

TTA -Turning the Tide of Antimicrobial resistance

TTA  ledes av Oslo Universitetssykehus, OUS. TTA er dannet av sterke forskningsmiljøer ved OUS med kompetanse innen mikrobiologi, infeksjonsmedisin og andre kliniske spesialiteter samt basal molekylærbiologi i samarbeid med forskere ved Diakonhjemmet sykehus, Akershus universitetssykehus, Vestre Viken, Sykehuset i Vestfold, Universitetet i Oslo, Folkehelseinstituttet, Nasjonal kompetansetjeneste for påvisning av antibiotikaresistens, Universitetet i Tromsø og flere internasjonale samarbeidspartnere.

Nettverket er bygget opp av blant annet flere professorer og undervisere tilknyttet UiO. Dette gjør det mulig for undervisningen ved de tilknyttede fakultetene (medisinsk fakultet og farmasøytisk institutt) å utnytte ny forskning og holde undervisningen ved Universitetet oppdatert i henhold til hvordan vitenskapen utvikler seg. TTA har også et tett samarbeid med IBA (The National Graduate School in Infection Biology and Antimicrobials), en forskerskole hvor UiO er vertsinstitusjon. Dette samarbeidet har gitt opphav til flere symposiums og konferanser med relevante temaer for nye fremragende forskerspirer.

Involverer studenter

Skal vi ha god helse i fremtiden er det viktig at dagens studenter får erfaring med vurdering av bærekraftige løsninger. TTA arrangerer derfor både symposiums og konferanser for forskjerlinje-studenter. Flere master- og doktorgradsstudenter  er også involvert i prosjekter innenfor nettverket

- og folk flest

På det store Forskningstorget, i forbindelse med forskningsdagene i Oslo, kunne barn og voksne lære om bakterier, resistens og hvordan vi kan jobbe for å snu utviklingen. I forskningsboden samarbeidet representanter fra Det Medisinske fakultet, TTA , Oslo Universitetssykehus, Folkehelseinstituttet, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet og Sykehuset i Vestfold med engasjerende forskningsformidling og følgende budskap:

Bakterier finnes over alt og har vært her i millioner av år! De fleste er nyttige, men noen få kan gjøre oss syke. Antibiotika beskytter oss mot de slemme, sykdomsfremkallende bakteriene, men de skader også de gode. Om du er forsiktig med antibiotika er bakteriene dine superhelter! Hvilken bakterie tilhører hvilket miljø? Hvordan sprer bakterier seg? Bor bakteriene alene eller i kollektiv? Hva betyr håndvask, og hvor flink er du til å vaske hendene dine?

Vask hendene!

Det viktigste og enkleste smittevernstiltaket du som enkeltperson kan gjøre for å hindre antibiotikaresistente bakterier er å unngå å få infeksjoner. For å unngå infeksjoner er håndvask et ypperlig og enkelt tiltak alle kan være flinke på. På reise i land for antibiotikaresistensen blant bakterier er hyppigere enn i Norge, anbefales det å følge enkle råd fra Folkehelseinstituttet.

bilde av hender
I forskningsboden fikk barn og voksne selv se hvor viktig det er med god håndvask.
Emneord: SDG, antibiotika, one health, resistens, bærekraft, Medisinsk etikk, bakterier, antibiotikaresistens, TTA, sustainable
Publisert 25. sep. 2019 10:17 - Sist endret 26. sep. 2019 15:45