Tidligere studier har gitt håp om at aspirin kan redusere risikoen for at tarmkreft kommer tilbake. Men i en stor skandinavisk studie fant forskerne ingen slik effekt hos pasienter som var operert for tarmkreft med spredning til leveren.
– Skal du reparere en bil, må du vite hvilke deler den består av og hvordan de fungerer, sier professor og kreftforsker Anne Simonsen.
Blodprøvene som brukes i dag viser ikke hele bildet av hvordan det går med tarmen til cøliakipasienter. Nå har forskere funnet proteiner i blodet som kan fortelle oss mye mer om hvordan sykdommen utvikler seg.
Én av ti personer i befolkningen har tilstanden irritabel tarmsyndrom (IBS). Tilstanden kan gi betydelige mage- og tarmplager, og redusert livskvalitet. Det har lenge vært et håp om at overføring av tarmflora fra friske personer kan hjelpe de som lider av sykdommen. Nå har en stor norsk studie konkludert om spørsmålet, og resultatene ble publisert i The Lancet fredag 25. september.
I dag oppdages hjernesykdommer ofte først når hukommelsen svikter. Nå har forskere funnet tidlige endringer i hjernen ved Alzheimers sykdom og Parkinsons sykdom, som også kan spores i blodet.
Risikoen for tarmkreft etter tidligere fjerning av polypper er mindre enn tidligere antatt, viser en stor randomisert studie ledet av Universitetet i Oslo og Oslo Universitetssykehus.
De er avhengige av medisiner for å holde kolesterolnivået stabilt. Men når de er gravide og ammer, settes behandlingen på pause. Det kan få alvorlige konsekvenser.
Sykdom i tarm og lever påvirker hverandre. Et molekyl fra tarmbakterier kan være med på å drive leversykdommen PSC, viser ny forskning. Funnet gir håp om behandling for den alvorlige leversykdommen, som særlig rammer unge voksne.
Forskere har utviklet en teknologi som gjør det mulig å kartlegge tusenvis av molekyler samtidig. De nye «molekylkartene» kan gi viktig kunnskap om demens, kreft og andre sykdommer. På sikt kan de bidra til tidligere og mer treffsikre diagnoser og behandling.
Cellene fra ni «superdonorer» hentes ut i Oslo. Målet er at disse kan brukes til å reparere eller erstatte skadede celler, vev og organer hos personer som lider av alt fra hjerteinfarkt til Parkinsons sykdom.
På tretti år har kreftdødsfall fra blant unge voksne i Norge gått kraftig ned. Men én krefttype skiller seg fra denne statistikken.
For kvinner med alvorlige sykdommer kan en graviditet innebære et vanskelig dilemma: Skal de fortsette med medisinen de står på og risikere at legemiddelet går over til fosteret, eller skal de slutte og risikere at de selv blir mye sykere?
Når kvinnene endelig kommer til sykehuset, kan det være for seint. Sykdommen tar livet av tusenvis av kvinner og barn hvert år.
Ungdom i vekst som trener mye skjønner ofte ikke hvor mye mat de trenger. Konsekvensen kan bli at de skader seg.
Aldri før har så mange gravide fått svangerskapsdiabetes. Ny forskning viser at genene våre kan være med på å avgjøre hvem som rammes.
-crop.jpg?alt=listing)
