Hjertet sier fra

Hjertesvikt kan forutses ved hjelp av enkle blodprøver. Hjertet kan også være en indikator i forhold til andre sykdomstilstander. Dette er området til Torbjørn Omland – en kreativ forsker med øye for sammenhenger.

Torbjørn Omland

Torbjørn Omlands hjerteforskning har vakt internasjonal oppsikt. 

Foto: UiO

Julaften 2009 publiserte Omland og hans forskergruppe en artikkel i New England Journal of Medicine, det høyest rangerte generelle medisinske tidsskrift i verden. Artikkelen skapte blest rundt Omlands forskning. Den handlet om hvordan man ved hjelp av en ny følsom blodprøvetest kan foutse risiko for hjertesvikt og død. Når hjertet skades eller utsettes for økt belastning, vil  det lekke proteiner ut i blodbanen fra selve hjertemuskulaturen. Ved å måle disse proteinene vil man raskt og sikkert kunne oppdage tidlig skade på hjertet, også før pasienten selv merker sykdommen. Det nye og overraskende funnet var at selv en minimal skade, som tidligere ikke har latt seg påvise, var forbundet med kraftig økt risiko.

Nye hjertemarkører

Omlands forskningsgruppe, i samarbeid med amerikanske og kanadiske forskere, var de første i verden som viste at den nye følsomme blodprøvetesten for markøren troponin T ga sterk prognostisk informasjon hos en stor gruppe pasienter med helt stabil hjertesykdom. Tidligere versjoner av troponin T- tester har gitt målbare verdier hos mindre enn 1% av normalbefolkningen, mens Omland og samarbeidspartnere nå viste at 97 % av de stabile pasientene hadde målbare verdier.

Støttet av Norges Forskningsråd (NFR), har forskergruppen siden testet ut enda en ny type hjertemarkører - såkalte graniner - klinisk på en stor gruppe pasienter. Denne studien er nå i avslutningsfasen. Pasientene som er blitt testet er blitt lagt inn på Akershus universitetssykehus (Ahus) - Omlands arbeidsplass - med enten akutte brystsmerter eller akutt åndenød. I dette arbeidet har Omlands gruppe også samarbeidet med forskere ved Oslo universitetssykehus (OUS).

Stor pasientgruppe hjelper forskningen

– Vi vil nå få analysert disse resultatene for å få vurdert hvor gode de nye markørene er til å stille rett diagnose. Er det hjerteinfarkt eller andre årsaker til brystsmerter? Er det hjertesvikt eller andre årsaker til den tunge pusten? Kan blodprøvene si noe om korttids- og langtidsrisiko? Ennå har vi ikke fasitsvaret, men det er rett rundt hjørnet, sier Omland. Han forteller at resultatene fra mindre pilotstudier har vært lovende, men at disse er samlet inn fra små og begrensede pasientgrupper. – Nå må vi teste ut metoden i den virkelige verden.

Det at Ahus fra 1. januar 2011 økte sitt opptaksområde med rundt 40 % i det sykehuset overtok ansvaret for pasientene fra bydel Alna i Oslo samt Follokommunene, kan gjøre dette lettere.

– Det gjør jo Ahus enda mer egnet til denne typen studier, fordi vi kan samle et stort antall pasienter på relativt kort tid. Et problem med kliniske studier er at det etter hvert gjerne oppstår trøtthet blant de som jobber med prosjektet. Dette gjelder også for de som jobber i den kliniske rutinen - det er alltid en liten ekstra belastning for dem at det pågår et forskningsprosjekt. Hvis vi kan gjøre forskningsarbeidet kort og intensivt og få resultatene raskt på bordet, så tror jeg det vil være veldig motiverende for å gjøre tilsvarende typer prosjekter igjen.

Hjertet i grenseland

Omlands forskningsgruppe planlegger nå å måle graninmarkørene hos pasienter med alvorlige infeksjoner (sepsis), for å se om testen også kan si noe om sykdomsutfallet hos disse. Dette prosjektet fikk de nylig en bevilgning fra Helse Sør-Øst for å gjennomføre. Denne nye studien er beskrivende for Omland som forsker. Han er hjertespesialist, men ivrer etter å se på hjertefunksjon og verdien av hjertemarkører også i andre sykdomstilstander enn rene hjertelidelser.

– Hvis man får en alvorlig infeksjon, vil faktisk hjertefunksjonen kunne påvirkes negativt, forteller Omland. – Ved studier av alvorlig lungesykdom har vi sett at når hjertemarkørene slår ut, er det et dårlig tegn. Hjertepåvirkning ser i det hele tatt ut til være viktig for prognosen ved mange sykdomstilstander, og dette er et forskningsfelt vi satser på.

Inspirasjon fra Harvard 

På midten av 1990-tallet hadde Omland et doktorgradsstipend fra Universitetet i Bergen, men ble ferdig med arbeidet til doktorgraden da det ennå var tid igjen av stipendperioden.

– Da fikk jeg lov til å dra til et av verdens ledende sykehus innen hjertemedisin, Brigham and Women’s Hospital - et av undervisningssykehusene til Harvard University i Boston, Massachusetts, USA. Der ble jeg i 2 år, finansiert av stipender fra ulike kilder. Det var en veldig fin og lærerik tid, forteller Omland, og fortsetter:

– Translasjonsforskning er blitt veldig moderne i Norge de siste årene. Men den gangen slo det meg at folk ved Harvard hadde en veldig bred vitenskapelig orientering, noe jeg ikke var vant til fra Norge. Jeg var også så heldig å få ta et masterstudium i klinisk forskning ved Harvard School of Public Health som var spesialdesignet for klinikere som skulle gjøre klinisk og klinisk epidemiologisk forskning. Her ble jeg kjent med mange dyktige folk. Jeg har vært heldig og kunnet holde kontakten med mange av gruppene, og har det den dag i dag. Det har ført til mange fruktbare samarbeidsprosjekter som har gitt gode publikasjoner i de aller beste tidsskriftene. Sånt er veldig morsomt, smiler Omland.

Torbjørn Omland i møtesal

Lillebror med potensiale

I tillegg til å være professor i indremedisin og forskningsansvarlig ved Medisinsk Divisjon ved Ahus, er Omland en av to nestledere for Institutt for klinisk medisin ved fakultetet. Han har ansvar for undervisning og forskning for medisinstudenter ved Ahus. For ham er det en kampsak å peke på de sterke sidene til dette sykehuset. 

– Det er alltid litt vanskelig for Ahus å være lillebror til en såpass dominerende storebror - OUS - som kanskje har lett for å glemme at det har en lillebror. Det har vært en utfordring å få markert Ahus i universitetssystemet og få fremhevet det store potensialet som vi mener ligger her, spesielt i forhold til klinisk undervisning og forskning. Målet må være å få gjennomslag for tanken om at forskningssamarbeid mellom høyspesialisert medisin på OUS og store pasientmaterialer på Ahus vil være en fruktbar vei å gå, for begge parter. I tillegg må selvsagt Ahus utvikle sin egen forskning slik at den kan stå solid på egne ben, avslutter Omland.

 

Av Siv Tonje Håkensen
Publisert 31. jan. 2011 11:00 - Sist endret 14. mars 2019 10:21