Farrukh Abbas Chaudhry er den fremragende vitenskapsmannen som fortsatt tar vakter på legevakten.
Forskerprofiler
Møt noen av personene bak forskningen ved fakultetet.
Professor Kjetil Taskén leder gruppen Signalling Networks in Health and Disease ved NCMM. Her forteller han om gruppens arbeid innen presisjonsmedisin og cancer drug sensitivity screening (CDSS).
Autofagi-teamet ved NCMM studerer prosessene som fører til intracellulær degradering av cytoplasma, også kalt autofagi eller selvfortæring. Teamet er spesielt interessert i rollen autofagi spiller i forhold til kreft.
Forskningsgruppen til Anthony Mathelier har som mål å utvikle nye bioinformatiske verktøy som kan komme pasientbehandlingen til nytte. Vi ønsker å skape neste generasjon banebrytende algoritmer og åpen programvare innen beregningsorientert biologi med direkte anvendelse på reelle biologiske problemer, sier Mathelier.
Den nye gruppelederen ved NCMM, er én av svært få i verden som forsker på kunstige celler som er festet til overflater. – Jeg forsøker å forstå det som ikke er drevet av genetiske mekanismer, men mest av materialenes egenskaper, sier Gözen.
Professor Rune Blomhoff er blant verdens én prosent mest siterte forskere i sitt fagfelt. Vi tok en prat med ernæringsprofessoren som nå vil finne ut hvilket kosthold som er best for kreftpasienter.
Mahmood Amiry-Moghaddam nevnes blant de største innen internasjonal nevrologisk forskning i dag. Det var tilfeldighetene som førte ham til banebrytende oppdagelser om hjernen.
Hva skjer med hjertet når du får hjertesvikt? Cathrine Rein Carlson går helt til roten av problemet. Hun er hjerteforsker på et molekylært nivå.
Hva er det med melkesyre?
Det har Professor Linda H Bergersen fundert på siden hun var ung og en aktiv idrettsutøver.
Ved cøliaki reagerer kroppen kraftig på det i utgangspunktet ufarlige proteinet gluten. Qiao Shuo-Wang håper å finne en behandling som gjør hverdagen enklere for cøliakere.
Hvem skal sørge for at interessene til fattige land ivaretas i forskningen når forskningsetikken først og fremst er tilpasset den rike delen av verden? Professor Jan Helge Solbakk gjør sin del av jobben.
Professor emeritus Dag S. Thelle har vært med på store epidemiologiske oppdagelser om hjerte- og karsykdommer. Ikke minst er han viden kjent for å ha kartlagt noen av kaffens effekter på folkehelsa.
Med en arbeidsmoral inspirert av de norske vikingene, sikter Sandip Kanse og forskergruppen hans mot å redusere forekomsten av hjerte- og karsykdom.
Tone Tønjum legger noen av brikkene i puslespillet som viser hvordan sykdommer oppstår og hva som er fellestrekkene mellom bakterier og mennesker.
Hvorfor oppstår psykiske lidelser? Professor Ole A. Andreassen ved Institutt for klinisk medisin leter etter svarene.
Kjetil Retterstøl syns alle forskere bør ha en større visjon å strekke seg etter. Selv vil han forhindre at unge mennesker i Norge dør av hjerte- og karsykdom.
Allerede som 13-åring var professor Johan Frederik Storm opptatt av hjernen. Kanskje ikke så rart han endte med å forske på dens signaler?
Professor Ivar Sønbø Kristiansen skulle egentlig bli fylkeslege. I stedet endte han opp med å forske på prioritering og kostnadseffektivitet ved behandling av sykdommer.
Anne Simonsen forsker på hvordan cellene spiser opp sine egne sykdomsfremkallende komponenter.
Hjertesvikt kan forutses ved hjelp av enkle blodprøver. Hjertet kan også være en indikator i forhold til andre sykdomstilstander. Dette er området til Torbjørn Omland – en kreativ forsker med øye for sammenhenger.