- Jeg begynte å forske som studentstipendiat da jeg var ferdig med andre året på medisinstudiet. Jeg ville forske på nyre, men det var ingen på huset her som jobbet med det. Så jeg gikk rundt og fortalte professorene om hva jeg var interessert i, og Ole Petter Ottersen sa «OK, vi lager et prosjekt på nyre», forteller Amiry-Moghaddam.
Fra nyre til hjerne via vannkanaler
Da året som studentforsker gikk mot slutten presenterte han forskningen på en internasjonal konferanse. Her møtte han en gruppe nyreforskere som hadde oppdaget vannkanaler i nyrene, det som nå er kjent som aquaporiner.
- Denne oppdagelsen var et paradigmeskifte. Det at man fant ut at vann krysser cellemembraner gjennom spesielle kanaler var banebrytende, sier Amiry-Moghaddam.
- På det tidspunktet hadde man bare funnet aquaporiner i nyrene, men mens jeg jobbet med dette oppdaget man aquaporiner også i hjernen. Vi begynte å forske på dette på IMB, som et av de få miljøene som har vært med helt fra starten.
Etter å ha fullført medisinstudiet og turnus vendte han tilbake til forskningen for å ta en doktorgrad. Da var det naturlig å gå inn i det sterke hjerneforskningsmiljøet ved IMB og la nyrene ligge. Det resulterte i en av de første doktorgradene på aquaporinenes rolle i hjernen, og kongens gullmedalje for beste doktorgrad i medisin i 2004. Siden har han mottatt Anders Jahres pris for unge forskere, og blir nevnt på toppen av lister over innflytelsesrike forskere både i Norge og internasjonalt.
Basalforskning
I dag leder Amiry-Moghaddam sin egen lab på IMB hvor det i tillegg til aquaporiner forskes på gliaceller og ekstracellulær hjernematrise. Gliaceller er de cellene man har flest av i hjernen, og de har tidligere blitt nedprioritert til fordel for nervecellene.
- Det at gliacellene har vært neglisjert kan være grunnen til at det er så mange gåter knyttet til hjernen, mener Amiry-Moghaddam.
Ekstracellulær hjernematrise er rom i hjernen som fylles av molekyler og proteiner. I resten av kroppen er slike rom forbundet med sykdom, og på laben til Amiry-Moghaddam jobbes det for å finne ut om det også er slik i hjernen.
Hovedfokuset i laben er på normalfunksjon, og han understreker viktigheten av basalmedisinsk forskning.
- Generelt sett er basalforskning noe av det viktigste man gjør. Alle de store gjennombruddene innenfor medisin starter med basalforskning. Man må først forstå hva som skjer i organet, hvilke mekanismer som er involvert i sykdomsprosessen. Uten denne kunnskapen kan man ikke lage terapi.
- Jeg synes vår forskning er spennende fordi den er med på å oppdage mekanismer i hjernen, samtidig som den er tett koblet til sykdomsprosesser, slik at vi vet at det vi gjør kommer menneskene til gode ikke bare i form av kunnskap med også i form av terapi. All kunnskap er viktig, men her kan vi se en direkte kobling mellom det vi gjør og det som kommer mennesker til gode. Forskningen jeg gjorde under doktorgraden min har for eksempel bidratt til at man kan utvikle behandling som kan redde liv rett etter hjerneslag, sier han.
Travel arbeidshverdag
Arbeidshverdagen er både travel og variert. Som professor, gruppeleder og linjeleder er hverdagen fylt av undervisning og administrasjon, i tillegg til forskning.
- Jeg prøver hele tiden å skaffe meg dager hvor jeg kan sitte flere timer på rad og skrive artikler eller søknader. Man kan ikke bare sette seg ned og skrive i en halvtime, man trenger sammenhengende tid. Det prøver jeg å skaffe, selv om det er vanskelig, forteller han og legger til:
- Men vi må ikke glemme hvorfor vi er her oppe i alt dette, nemlig for å føre vitenskapen videre! Det er kjempeviktig å ha det i bakhodet. Det er målet for alt vi gjør.
Nysgjerrighet og et åpent sinn
Den viktigste egenskapen for en god forsker mener han er nysgjerrighet og et åpent sinn.
- Hvis du leter etter det du tror er viktig er det lett å overse mange andre ting som kan være enda viktigere, påpeker han.
- Også må man ikke glemme å formidle. En god forsker må kunne formidle det han eller hun gjør, ikke bare til de rundt seg, men til hele samfunnet. Å være flinke til å formidle og si ja til å holde foredrag for folk flest, ikke bare kollegaer eller potensielle bidragsytere, det mener jeg er noe alle forskere må gjøre. På sikt vil det også komme oss til gode.
Brenner for menneskerettigheter
Amiry-Moghaddam har viet yrkeslivet til forskningen, mens fritiden går med til å arbeide for menneskerettigheter. I 2005 var han med å stifte organisasjonen Iran Human Rights hvor han også er internasjonal talsperson. Den siste tiden har han vært å se i mediene etter å ha tatt til orde for et større fokus på menneskerettigheter i kampen mot terrorgruppa IS, med henvisning blant annet til menneskerettighetsbrudd som begås av staten Iran parallelt med deres motstand mot IS.
- Organisasjonen fokuserer først og fremst på dødsstraff, men også andre menneskerettighetsbrudd. Dette er noe jeg brenner for. Det er veldig mye å gjøre på det området, og det er viktig at ikke bare profesjonelle driver med menneskerettigheter. Det er noe alle burde være opptatt av, først da kan vi få en bedre verden. Jobbe med menneskerettigheter er noe jeg alltid kommer til å gjøre, avslutter han.