Bakgrunn
“Health risks and treatment of anabolic-androgenic steroid (AAS) induced hypogonadism among men – a pilot study exploring off-label use of clomiphene citrate to reduce symptoms of androgens deficiency after AAS-cessation”
Anabole-androgene steroider (AAS) inkluderer testosteron og syntetiske derivater med liknende struktur og effekt. Ikke-medisinsk bruk av AAS benyttes for å øke muskelvolum og forbedre utseende og prestasjon. Preparatene inntas i suprafysiologiske doser som injeksjoner og tabletter og brukes i kurer med pauser mellom eller kontinuerlig med fast dose eller varierende dosering.
Slik ikke-medisinsk bruk av AAS er assosiert med en rekke fysiske og psykiske bivirkninger. De fysiske bivirkningene inkluderer blant annet hjerte-karlidelser, endret lipidmetabolisme, levertoksisitet, redusert nyrefunksjon og infertilitet. Psykiske uønskede effekter inkluderer depresjon, angst, irritabilitet, mistenksomhet, økt impulsivitet, aggresjon og paranoide symptomer. Hypomani og mani kan forekomme under bruk, men psykotiske tilstander er sjelden.
Bruk av suprafysiologiske mengder AAS vil føre til at endogen testosteronproduksjon undertrykkes gjennom negativ feedback på hypotalamus-hypofyse-gonade-aksen og gir midlertidig eller (i noen tilfeller) varig hypogonadisme. Mellom kurer og etter avsluttet bruk er derfor symptomer på testosteronmangel vanlig: depresjon, fatigue, angst, søvnproblemer, redusert libido og erektil dysfunksjon. Noen utvikler alvorlige depressive tilstander med suicidalproblematikk. For de fleste normaliseres egenproduksjonen av testosteron ila 3-12 mnd. etter avsluttet AAS-bruk, men en av tre brukere utvikler en form for avhengighet til AAS der den androgene effekten spiller en viktig rolle. Bruken av AAS gjenopptas hos mange for å lindre symptomene på testosteronmangel og dette gir økt helserisiko.
I Norge ble bruk og besittelse kriminalisert etter lovendring i 2013, og AAS og andre prestasjonsfremmende midler ble inkludert i rusmiddelpolitikken. Brukere fikk rett til poliklinisk behandling i spesialisert rus- og avhengighetsbehandling. Behandling består av samtaleterapi og psykofarmakologisk behandling. Det foreligger ikke forskning eller nasjonale/internasjonale kliniske retningslinjer som tilsier at hormonterapi kan tilbys menn som har problemer med å avslutte AAS-bruk på grunn av symptomer på lavt testosteronnivå.
Deltakelse i dette forskningsprosjektet kan tilbys menn som er avhengig av AAS og ønsker å slutte med bruk og er henvist til behandling ved Oslo Universitetssykehus, seksjon rus- og avhengighets-poliklinikker. Studiedeltakere tilbys hormonterapi med Clomifen (clomiphene citrate) i 16 uker for å stimulere egenproduksjon av testosteron. Det gis også testosteron gel de første fire ukene. Clomifen tilhører en gruppe legemidler som kalles antiøstrogener (SERM) og er i flere studier dokumentert som et trygt og sikkert preparat for menn med hypogonadisme andre årsaker enn bruk av anabole steroider.
Studien vil gi ny kunnskap om slik hormonterapi kan gjøre det lettere å slutte med steroider og spesielt om modellen kan anbefales til AAS-avhengige menn som ønsker å avslutte langvarig AAS-bruk.
Problemstilling
Vi vil undersøke:
- bivirkninger og sikkerhet ved bruk av Clomifen blant menn som er avhengige av AAS
- om hormonterapien gir testosteronnivå i normalområdet etter avsluttet steroidbruk
- om menn som får hormonbehandlingen rapporterer mindre symptomer på lavt testosteronnivå etter avsluttet steroidbruk enn en gruppe menn i en annen studie som slutter med steroider uten å få slik hormonterapi
- fysisk og psykisk helsetilstand under pågående bruk av anabole steroider og hvordan denne endres 6 og 12 mnd etter avsluttet bruk.
Mål og metode
Studien er en longitudinell ikke-randomisert intervensjonsstudie hvor vi skal teste ut off-label hormonterapi i 16 uker på 25-30 menn med AAS-avhengighet. Før medikamentbehandlingen og hver 4. uke under behandlingen, samt etter 6 og 12 mnd vil mål på fysisk og psykisk helse bli registrert. Studien er eksplorativ og vil undersøke hvilken effekt Clomifen kan ha på testosteronnivået, psykopatologi, seksualfunksjon og fatigue når deltakerne slutter med AAS.
Vi vil sammenlikne om menn som får hormonbehandlingen rapporterer mindre symptomer på lavt testosteronnivå etter avsluttet steroidbruk enn en gruppe menn i en annen studie som slutter med steroider uten å få slik hormonterapi. I intervensjonsgruppen vil vi også undersøke med innad-gruppe design med repeterte målinger hvordan fysisk og psykisk helsetilstand endres fra pågående bruk av anabole steroider, til under behandling og 6 og 12 mnd etter avsluttet bruk. Her undersøkes det om og i hvilken grad avslutning av AAS-bruk reverserer helserisikoen som er forbundet med pågående bruk. Bruken av et innad-gruppe design med repeterte målinger er forbundet med økt statistisk styrke. Dette gjør at vi ikke behøver like mange deltagere for å oppdage effekter som vi ellers ville gjort med kun ett målepunkt. Studien er godkjent av REK, Statens legemiddelverk og Personvern OUS og inklusjon av deltakere er pågående.
Metoder som benyttes for datainnsamling:
- intervju om psykisk helse og bakgrunnsopplysninger
- urinprøve (rusmidler og anabole steroider)
- rutineblodprøver før studiestart, etter 4 uker, 8 uker, 12 uker, 16 uker, 6 mnd og 12 mnd.
- fysisk undersøkelse, EKG, ultralyd av testikler ved studiestart og etter 12 mnd.
- kroppsscan (DEXA-scan - Dual Energy X-ray Absorptiometry) undersøker bentetthet og kroppssammensetning (forhold mellom fett- og muskelvolum) før medikamentstudien og etter 12 mnd og tas ved Seksjon for spesiell endokrinologi på Rikshospitalet. Undersøkelsen gir informasjon om bentetthet og kroppssammensetning med fokus på fettvev omkring indre organer, underhudsfett og muskelvev.
- fysiske helsekontroller hver 4. uke i 16 uker
- spørreskjema: lenker til skjema tilsendes og kan fylles ut hjemme eller ved kontroll hver 14. dag under intervensjon (16 uker) og etter 6 og 12 måneder
- prøve av fettvev og blodprøve som lagres i biobank tas ved Senter for klinisk hjerte-forskning, Hjertemedisinsk avdeling, Oslo Universitetssykehus på Ullevål. Blodprøven tas før start, etter 6 mnd og 12 mnd, og fettvevsprøven tas før start og etter 12 mnd
- biobank: To fettvevsprøver og tre blodprøver blir lagret for å undersøke biomarkører som kan være knyttet til risiko for psykiske og fysiske lidelser samt for utvikling av hjerte/karsykdommer. Det blir også undersøkt hvordan disse biomarkørene reguleres (dvs det genetisk uttrykk av biomarkørene) og hvordan disse blir påvirket av behandlingen. Aktuelle biomarkører er hovedsakelig immunologiske/inflammatoriske (bl.a. interleukiner) og fibrosemarkører
- sædprøve tas ved Andrologisk laboratorium ved Ullevål sykehus, forutsatt at samtykke avgis til å undersøke hvordan og når sædkvaliteten bedres fra pågående bruk av anabole steroider og etter 6 og 12 måneder
- blodåreundersøkelse utføres ved Sirkulasjonfysiologisk laboratorium (Aker sykehus) før studiestart og etter 6 og 12 måneder. Karundersøkelsen inkluderer måling av blodårestivhet, tykkelse på åreveggen i halspulsåren, og hvordan halspulsåren reagerer når hånden puttes i isvann
Studentens arbeidsoppgaver
- tilegne seg kunnskap i internasjonal forskningslitteratur om AAS-bruk, fysisk og psykisk helserisiko og behandling
- tilegne seg kunnskap om biomarkører som kan være knyttet til risiko for psykiske og fysiske lidelser samt for utvikling av hjerte/karsykdommer, og hvordan biomarkører reguleres
- delta i datainnsamling og følge opp selvrapportering av symptomer fra studiedeltakerne
- forskerlinjestudenten kan dersom ønskelig få opplæring i ultralydundersøkelse av halskar og andre relevante kliniske undersøkelser
- databearbeiding- og statistisk analyse
- presentere forskningsarbeidet på regionale, nasjonale, internasjonale møter/seminar
- skriving og publisering av vitenskapelig artikkel
Om forskningsmiljøet
Forskningsgruppen for AAS, ledet av Astrid Bjørnebekk, er organisert i Seksjon for klinisk rusmiddelforskning (Rusforsk), Forsknings og Innovasjonsavdelingen (FIA) i Klinikk psykisk helse og avhengighet, Oslo Universitetssykehus. AAS forskningsgruppen har hatt to forskerlinjestudenter tilknyttet prosjekter som ledes av Astrid Bjørnebekk, hun har også veiledet forskerlinjestudent.
RusForsk har fem ph.d.-kandidater der to er tilknyttet AAS-relatert forskning. RusForsk holder til på Gaustad i nydelige lokaler i et historisk bygg hvor mange forskere er ansatt og tilknyttet i deltidsstillinger, og med et særdeles godt arbeidsmiljø. Gjennom Forskningsgruppen for AAS vil du ha muligheten til å delta i ukentlige faglige diskusjoner på egen og internasjonal forskning på området. I tillegg avholder RusForsk faste månedlige faglunsjer med de øvrige forskerne i forskningsenheten.
Ved å være tilknyttet dette prosjektet vil du lære mye om et spennende forskningsfelt i krysningen mellom endokrinologi, hjerte- og karsykdommer og avhengighetsfeltet. Du vil lære mye om klinisk rettet forskning og undersøkelsesmetodikk, og bidra til nyskapende behandlingsforskning rettet mot en ny pasientgruppe. Du vil være i nært samarbeid med Steroideprosjektet ved Oslo Universitetssykehus som jobber med forskningsformidling og kunnskapsutvikling for brukere av anabole steroider, deres pårørende og helsepersonell.
Samarbeidspartner: ASUK, v/ professor Jim McVeigh ved Manchester Metropolitan University: Anabolic Androgenic Steroids (AAS) | A comprehensive, non-judgemental source of information.
Prosjektleder Ingrid Havnes er hovedveileder for to ph.d.-kandidater, der den ene har hovedansvar for denne aktuelle studien. Hun er medveileder for to andre ph.d.-kandidater og veileder for en medisinstudent.