Tarmkreft er en av de hyppigste kreftformene i den vestlige verden. I Norge rammes om lag 5.000 mennesker av tarmkreft hvert år. Norge har nylig startet et nasjonalt screeningprogram for tarmkreft.
I dag gjennomføres tarmkreftscreening i Norge ved at norske screeningprogrammet bruker en test for påvisning av blod i avføring (FIT-screening). Der det påvises en viss mengde blod i avføring blir pasienten henvist videre til koloskopi. Helsedirektoratet har imidlertid klargjort at avføringstesten skal erstattes med koloskopi for alle 55 åringer i Norge i løpet av de neste fem årene.
Ved tarmkreftscreening med koloskopi blir gjerne KI benyttet som en assistent til å finne polypper under koloskopiundersøkelsen.
Klinisk nytte av KI må dokumenteres som andre verktøy for diagnostikk og behandling. Dette var bakgrunnen for utvikling av internasjonale retningslinjer for bruk av KI ved koloskopi-undersøkelser, gjennom BMJ Rapid Recommendations, ledet av den norske stiftelsen MAGIC (www.magicevidence.org). Slike verktøy utgjør også det mest utforskede område for KI i klinisk medisin. En fersk systematisk oversikt utført som ledd i retningslinjearbeidet oppsummerte 44 randomiserte studier med over 30 000 pasienter. KI oppdager flere polypper, men har ikke vurdert langtidseffekter som forekomst av kreft og død.
En ny stor mikrosimuleringsstudie, ledet av Universitetet i Oslo, har derfor analysert effekten av KI på forekomst av kreft og død, samt ulemper i form av flere oppfølgings-koloskopier ved bruk av KI i tykktarmkreftscreening . Forskerne har gjennomgått data fra om lag 15 studier i tillegg til den systematiske oversikten. Funnene ble denne uken hastepublisert i BMJ Medicine, som grunnlag i retningslinjene «BMJ Rapid Recommendations».
– Prosjektet viser at selv om kunstig intelligens kan redusere kreftrisikoen ved å forbedre funn av polypper, må det veies opp med ulempene ved økt oppfølgingsbyrde. Risikoen for kreft, som er det viktigste for pasienter påvirkes i liten grad, sier lege og ph.d.-kandidat Natalie Halvorsen i forskergruppen Klinisk effektforskning ved UiO.
Tre ulike retningslinjer basert på de norske forskernes arbeid
– Retningslinjen ble hastepublisert 27.mars i BMJ på grunn av den store påvirkningsverdien den har for bruk av KI i tykktarmkreftsscreening, forklarer Halvorsen.
Anbefalingen i BMJ Rapid Recommendations tilrår at KI ikke brukes som fast rutine i forbindelse med generell koloskopiscreening av voksne. Det påpekes likevel, ifølge UiO-forskerne, at det knytter seg usikkerhet til anbefalingen og at helseøkonomiske vurderinger skal medtas ved neste dynamiske oppdatering og at dette kan endre anbefalingene.
I tillegg til anbefalingene i BMJ Rapid Recommendations, har Amerikansk forening for fordøyelsessykdommer (AGA; American Gastroenterology Association) og den Europeiske foreningen for gastrointestinal endoskopi (European Society of Gastrointestinal Endoscopy, ESGE) denne uken publisert sine egne anbefalinger om KI, basert på arbeidet ledet av de norske forskerne.
De trekker dog andre konklusjoner enn BMJ. AGA sier det kunne ikke gis noen anbefaling verken for eller mot bruk av KI-assistert koloskopi (gastrojournal.org)). ESGE anbefaler bruk basert på antagelsen om at et flertall pasienter som gjennomgår koloskopiscreening, ville foretrekke KI-assistanse (thieme-connect.de).
– Dette viser kompleksiteten i anbefalingene og hvordan anbefalingskriteriene vektes ulikt, eksempelvis ulemper ved overdiagnostikk og økt belastning på helsevesenet, sier Halvorsen.
.jpeg)
– Retningslinjene viser at vi har gode metoder for å vurdere KI verktøy, og at vi kan samarbeide globalt om kunnskap og anbefalinger for klinisk praksis. Så langt er det få eksempler på at KI verktøy gir nytte for pasienter, men kunnskapsutviklingen er så rask at vi må dynamisk oppdatere anbefalinger. Dette fikk vi til ved COVID-19 og bør også gjøres ved KI, presiserer UiO-professor Per Olav Vandvik som grunnlegger av MAGIC og som leder BMJ Rapid Recommendations.
Belastning på pasienter og helsevesen
Den nye retningslinjen og storstudien publisert i BMJ Medicine er en del av det EU-finansierte Opera-prosjektet (UiO.no). Opera, som ledes av UiO-professor Yuichi Mori, har som mål å undersøke om bruken av KI kan bidra til å redusere tilfeller og dødelighet av tykktarmkreft.
– Våre funn viser at kunstig intelligens finner flere polypper, men har kun meget beskjeden effekt på kreftrisiko som må veies opp mot økt belastning på helsevesenet. Innføring av KI i helsevesenet bør begrenses til de verktøy som har vist klinisk nytte, sier Halvorsen.
– Det er viktig å huske på at KI verktøy kan ha negative effekter på enkeltpasienter og på helsevesenet. Det betyr at både fordeler og ulemper bør kartlegges nøye før man innfører KI i helsevesenet, presiserer Mori.
Studiens hovedfunn
Artikkel i BMJ Medicine: Benefit, burden, and harms of computer-aided polyp detection with artificial intelligence in colorectal cancer screening: a microsimulation modelling study (BMJ Medicine)
Reduksjon i kreftrisiko:
Bruk av KI ved koloskopi hadde lite eller ingen klinisk relevant effekt på risiko eller død av tarmkreft etter screening: KI reduserte kreftrisiko over 10 år kun fra 0,82% uten KI til 0,71% med KI. For koloskopi etter FIT-screening falt risikoen fra 5,82 % til 5,77 %.
Økt oppfølging:
Bruken av KI førte til med 20% flere kontrollkoloskopier for pasientene over 10 år pga. økt deteksjon av polypper. Det medfører flere undersøkelser for enkeltpasienter med de risikoene for komplikasjoner det medfører, og mer belastning på helsevesenet.
Hva betyr dette
Prosjektet viser at selv om KI kan redusere kreftrisikoen ved å forbedre funn av polypper, må det veies opp med ulempene ved økt oppfølgingsbyrde. Risikoen for kreft som er det viktigste for pasienter påvirkes i liten grad.