Et UiO-ledet forskningsprosjekt finner at antibiotikaproduksjonen i økende grad har blitt dominert av kinesiske og indiske leverandører. Dette har økt tilgjengeligheten av antibiotika globalt, men det har samtidig skapt nye utfordringer.
Langtidskonsekvensen av innføring av kunstig intelligens i tarmkreftscreening er høyst usikker, ifølge UiO-forsker.
Antibiotikaresistens er blant de største helsetruslene vi har. Antibiotikaresistens kan ta flere liv enn kreft i 2050 dersom vi ikke gjør noe med det.
Menn lever i gjennomsnitt kortere enn kvinner. Om vi ser nærmere på menns levealder og sosiale forskjeller, er forskjellen mellom menn og kvinner enda større.
Pårørende har flere viktige roller når de følger sine kjære i møte med helsetjenesten. Vår forskning har vist at ledsagere kan være en viktig ressurs – ikke bare for pasienten, men også for helsepersonell – når de bare får slippe til.
Hva gjør du når du er på reise, har behov for medisiner, men du befinner deg et land der du ikke snakker språket?
Legens kompetanse til å oppdage mulige kreftpolypper falt etter innføring av kunstig intelligens (KI) ved koloskopiundersøkelser, viser en europeisk storstudie ledet av forskere fra Universitetet i Oslo.
Lege og postdoktor ved Klinisk effektforskning, Frederik Emil Juul, publiserte nylig verdens første randomiserte fase III-studie på bruk av frisk tarmflora sammenlignet med antibiotika ved tarmbetennelse som følge av bakterien C. difficile.
“Primærhelsetjenesten står for 90 % av antibiotikabruken i Norge. Hvis vi skal redusere unødig bruk, er dette sektoren vi må fokusere på.”
Et team norske forskere fant gjennom internasjonalt samarbeid at bruk av kunstig intelligens (KI) ved koloskopi økte funn av polypper med om lag 8%, men at risikoen for kreft påvirkes i liten grad.
Svangerskapsdiabetes, høyt blodtrykk, svangerskapsforgiftning og for tidlig fødsel kan være farevarseler om at mor har en genetisk sårbarhet for hjerte- og karsykdommer.
