Tid og sted for prøveforelesning
Se prøveforelesning.
Bedømmelseskomité
- 1. opponent: Professor Maria Feychting, Karolinska Institutet, Institutet för miljömedicin (IMM), C6, Epidemiologi, Stockholm
- 2. opponent: Forsker Lars Klæboe, Statens strålevern, Oslo
- 3. medlem av bedømmelseskomiteen: Professor Reidar Tyssen, Avdeling for medisinsk atferdsvitenskap, Institutt for medisinske basalfag, Universitetet i Oslo
Hovedveileder
Professor Bjørgulf Claussen, Avdeling for samfunnshelse og global medisin, Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo
Sammendrag
Vår studie gir ingen støtte til hypotesen om at høye radonverdier innendørs øker risikoen for leukemi blant barn. Når foreldrene har lav inntekt de to første leveårene, så vi en økt risiko for lymfoid leukemi. Få krefttilfeller og mangel på informasjon om flere miljøfaktorer knyttet til leukemi og kreft i sentralnervesystemet gjør at vi ikke må trekke for bastante konklusjoner.
Årsakene til leukemi og kreft i sentralnervesystemet er dårlig forstått. Siden 1990-tallet har en vanlig hypotese vært at radoninnånding kan gi en liten stråledose til den røde benmargen og dermed øke risikoen for blant annet leukemi. Moderate til høye doser av ioniserende stråling er etablerte risikofaktorer for kreft, mens det er stor usikkerhet knyttet til eksponeringer for lave doser. Vi gjennomførte en kohortstudie som inkluderte 43 års forekomst av leukemi og kreft i sentralnervesystemet hos barn under 15 år i Osloregionen. 700 000 barn ble fulgt opp med hensyn på radoneksponering i hjemmet fra fødsel til diagnosedato, død eller flytting ut av studieområdet. Ved bruk av geografiske informasjonssystemer (GIS) ble det estimert radonverdier i alle aktuelle boliger. Over 41 515 innendørs radonmålinger ble hentet fra Statens strålevern. Øvrige boliger fikk anslått en radonverdi på grunnlag av omkringliggende målte boliger. Studien var basert på data fra Kreftregisteret, Medisinsk fødselsregister og Statistisk sentralbyrå. En styrke ved studien er gode diagnosedata og tilgang på data om en rekke mulig risikofaktorer, i tillegg til årlig oppdatert flyttehistorie i de fleste av oppfølgingsårene. Vi forsøkte å estimere radoneksponering basert på så korte avstander som mulig mellom målte og umålte boliger. Jo nærmere hverandre boligene ligger jo mer sannsynlig er det at de deler viktige faktorer som geologi og gjennomtrengelighet i berggrunnen. De anslåtte radonverdiene ble sammenlignet med radonverdier beregnet på bakgrunn av radiometriske data og konsentrasjoner av thorium, uran og geologi i berggrunnen. Likevel må risikoen for feilklassifisering av eksponeringen for radon tas i betraktning ved tolkning av resultatene.
For mer informasjon
Kontakt gruppe for forskerutdanning.