Tid og sted for prøveforelesning
Se prøveforelesning.
Bedømmelseskomité
- Førsteopponent: Professor Johan Sanmartin Berglund, Institutionen för hälsa, Blekinge Tekniska Högskola
- Andreopponent: Professor Åse Mygland, Det medisinsk-odontologiske fakultet, Universitetet i Bergen
- Leder av komité: Professor Per Nafstad, Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo
Leder av disputas
Professor emeritus Gerd Holmboe-Ottesen, Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo
Hovedveileder
Professor Morten Lindbæk, Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo
Sammendrag
Den mest alminnelige flåttbårne infeksjonen i Norge er Lyme borreliose (LB). En lokal hudinfeksjon er vanligst og gir hudutslettet erythema migrans (EM). I del I har vi kartlagt konsultasjoner for flåttbitt og EM hos fastleger og legevakter i de fire norske fylkene med høyest forekomst av borreliose og fant vi en forekomst på 448 EM/100.000 innbyggere per år. Ved å bruke forholdstallet mellom EM og innmeldt LB i studiefylkene beregnet vi en forekomst for hele landet på 148 EM/100.000 innbyggere per år. Dette utgjør nærmere 7.000 EM-konsultasjoner hos lege hvert år i Norge.
I del II sammenlignet vi tre ulike antibiotikabehandlinger ved EM hos norske fastleger i en randomisert, kontrollert studie. 80 fastleger deltok. Gjennom tre sesonger ble 188 pasienter rekruttert til studien. Utslettene hadde lik varighet i de tre behandlingsgruppene. Etter 13 dager var 50 % av utslettene borte, etter 28 dager var 75 % av utslettene borte. Vi fulgte alle pasientene i ett år etter behandlingen for å se om noen utviklet mer alvorlige former for borreliose. Ingen gjorde det. Derfor kan vi fortsatt anbefale penicillin som førstevalgsbehandling til pasienter med EM.
I del III av denne studien ønsket vi å se på om EM kunne føre til langvarige helseplager og eventuelt nedsatt funksjonsevne. Alle pasienter inkludert i behandlingsstudien fikk et omfattende spørreskjema om funksjonsevne og om hvor mye de var plaget av til sammen 32 ulike symptomer. Ett år etter endt behandling stilte vi de samme pasientene de samme spørsmålene på nytt. Antallet rapporterte symptomer pasientene hadde vært plaget med de siste 30 dagene, økte fra 5,4 ved diagnosetidspunktet til 6,2 ett år etter behandlingen. De som meldte en større symptombyrde hadde ikke dårligere funksjon. Den symptombyrden disse pasientene opplevde, kunne sammenlignes med symptombyrden som rapporteres i generelle befolkningsundersøkelser, eller blant pasienter som går til fastlegen sin for andre plager enn EM.
For mer informasjon
Kontakt Gruppe for forskerutdanning.