Disputas: Anne Bergljot Bærug - Samfunnsmedisin

Cand.Scient. Anne Bergljot Bærug ved Institutt for helse og samfunn vil forsvare sin avhandling for graden philosophiae doctor (ph.d.): Breastfeeding support: What works? A population-based pragmatic trial and a multi-ethnic cohort study.

Foto: Privat

Tid og sted for prøveforelesning

Se prøveforelesning.

Bedømmelseskomité

  • 1. opponent: Lektor Hanne Kronborg, Institut for Folkesundhed - Sygepleje, Aarhus Universitet, Aarhus, Danmark
  • 2. opponent: Professor Agneta Hörnell, Institutionen för kostvetenskap, Umeå Universitet, Umeå, Sverige
  • 3. medlem av bedømmelseskomiteen: Professor Hilde Kristin Brekke, Seksjon for klinisk ernæring, Institutt for medisinske basalfag, Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo

Disputasleder

Professor emeritus Grete Botten, Avdeling for helseledelse og helseøkonomi, Institutt for helse og samfunn, Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo

Hovedveileder

Professor Atle Fretheim, Avdeling for samfunnsmedisin og global helse. Institutt for helse og samfunn, Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo

Sammendrag

Mange kvinner i Norge ammer kortere enn anbefalt av Helsedirektoratet og Verdens helseorganisasjon. Det er en helsepolitisk målsetting å fremme amming i alle deler av befolkningen.

I sin avhandling Breastfeeding support: What works? A pragmatic trial and a multi-ethnic cohort study har Anne Bærug og medarbeidere undersøkt effekten av tiltaket Ammekyndig helsestasjon på amming og mødres opplevelse av amming. Formålet med Ammekyndig helsestasjon er å bedre kvaliteten på helsestasjonens ammeveiledning.

De fant at tiltaket førte til at flere fullammet lenger.  Det var ikke flere som ammet til barnet var 12 måneder gammelt.

De fleste mødrene rapporterte at de hadde hatt en god opplevelse av å amme, og få kvinner hadde følt seg presset av helsepersonell til å amme lenger enn de selv ønsket. Dette gjaldt uavhengig av om mødrene tilhørte Ammekyndige helsestasjon eller helsestasjon med vanlig tilbud.

Mødre med lang utdanning ammet lengre enn dem med kort utdanning. Dette kan langt på vei forklares ved at de med lengst utdanning også var eldre, røykte mindre og at færre rapporterte at de hadde lite melk.

Tidligere undersøkelser har vist at amming kan redusere risikoen for at kvinner som har hatt svangerskapsdiabetes utvikler type 2 diabetes senere i livet. Bærug og hennes kolleger fant at kvinner som hadde hatt svangerskapsdiabetes sluttet å fullamme tidligere enn andre kvinner. De fant også at mødre av sør-asiatisk opprinnelse, som har økt risiko for å få type 2 diabetes, sluttet å fullamme tidligere enn mødre av norsk opprinnelse.

Budskapet fra studien er at tiltaket, Ammekyndig helsestasjon, bidrar til økt amming. Det kan være behov for målrettede tiltak for å redusere ulikhet i amming relatert til sosioøkonomisk status, etnisk opprinnelse og svangerskapsdiabetes.

For mer informasjon

Kontakt gruppe for forskerutdanning.

 

Publisert 27. apr. 2018 08:26 - Sist endret 27. apr. 2018 08:26