Tid og sted for prøveforelesning
Se prøveforelesning.
Bedømmelseskomité
- 1. opponent: Professor Jens Søndergaard, Syddansk universitet, Odense, Danmark
- 2. opponent: Forsker Lillebeth Larun, Folkehelseinstituttet, Oslo
- 3. medlem av bedømmelseskomiteen: Professor Atle Fretheim, Avdeling for samfunnsmedisin og global helse, Institutt for helse og samfunn, Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo
Disputasleder
Professor Annetine Staff, Obstetrikk og gynekologi, Institutt for klinisk medisin, Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo
Hovedveileder
Førsteamanuensis Atle Klovning, Avedeling for allmennmedisin, Institutt for helse og samfunn, Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo
Sammendrag
Bare 10 % av alle legemiddelstudier i Norge i tiårsperioden 1998-2007 ble gjennomført i allmennpraksis, selv om de fleste resepter i Norge skrives ut i allmennpraksis. Mer enn 90 % var multinasjonale studier i regi av legemiddelindustrien, og det var få ikke-kommersielle studier. De fleste av studiene i allmennpraksis inkluderte pasienter på sykehus også. Kliniske studier av legemidler danner basis for det vi vet om hvordan legemidler virker på pasienter. Manglende studier fra allmennpraksis kan bety at vi ikke vet med sikkerhet hvor godt legemidler virker når de skrives ut i vanlig norsk allmennhelsetjeneste. I avhandlingen «Kliniske legemiddelutprøvinger i norsk allmennpraksis – en kohortstudie av utprøvinger identifisert fra søknader til Statens legemiddelverk 1998-2007» har lege Anja Maria Brænd og medarbeidere lett etter legemiddelstudier fra norsk allmennpraksis for tiårsperioden 1998-2007. Deretter søkte de etter vitenskapelige publikasjoner fra utprøvingene. Studieresultatene var publisert i en tidsskriftartikkel i 71 % av studiene, 11 % hadde resultater som var offentlig tilgjengelig på annen måte, mens 18 % ikke hadde offentlig tilgjengelige resultater. Publisering var vanligere i studier der det ble brukt en sammenligningsmedisin, store studier og studier av lengre varighet. I de vitenskapelige artiklene som rapporterte resultater fra studiene, undersøkte Brænd og medarbeidere om artiklene gav tilstrekkelig informasjon til at leseren kunne vurdere om studieresultatene var overførbare til andre situasjoner (ekstern validitet). Viktig informasjon ble ofte utelatt i artiklene, spesielt informasjon om den kliniske settingen til studien (sykehus eller allmennpraksis), rekruttering og utvalget av pasienter, og om de inkluderte pasientene samtidig hadde andre sykdommer og brukte andre medisiner enn den som ble prøvd ut.
For mer informasjon
Kontakt gruppe for forskerutdanning.