Hun er bygdejenta og kunstnerspiren som ble kirurg og toppforsker ved Harvard. Hun ledet mammografiprogrammet og fant ut at det ikke virker. Mette Kalager synes man bør tenke selv og bøye seg for fakta, skriver Tidsskrift for Den norske legeforening i innledningen av ukens portrett av Mette Kalager. Kalager leder forskergruppen Klinisk Effektforskning, som er i finalerunden i konkurransen om å bli Senter For Fremragende Forskning. Kalager fikk laget en film som på en enkel måte kunne forklare intensjonen med senteret. Filmprosjektet ble møtt med skepsis, og frykt for at en film ville undervurdere juryens intellekt, men det er ikke Kalager enig i:
Beslutninger tas ikke med intellektet alene, sier Kalager.
I intervjuet oppfordres Kalager til å lese The act of creation av Arthur Koestler. Han viser at vitenskap, kunst og humor er grunnleggende like i sin struktur og befrukter hverandre. En leken akademiker vil lettere få nye ideer, lytte til innspill fra andre og unngå å bli fanget i stive forestillinger.
Det er kanskje nettopp stive forestillinger Kalager har i tankene når hun forteller om hvordan hun opplevde å få refusert sin doktoravhandling som inneholdt kontroversielle, men internasjonalt anerkjente, funn om mammografiscreening. Veien til disputasen ble lang og frustrerende for en forsker som for de samme resultatene ble hyllet ved Harvard.
Funnet og konklusjonen var overraskende, vi måtte omstille oss og tenke nytt. Men man må jo forholde seg til fakta, det er derfor vi har vitenskap, sier Kalager.
Les hele portrettintervjuet i Tidsskrift for Den norske legeforening.
Se filmen om Norwegian Institute of Cancer screening Evidence and Research (NICER). NICER skal bidra til at forskere samarbeider på tvers av landegrenser, fagfelt og plattformer, og at klinikere får tilgang til oppdatert kunnskap enklere og raskere enn i dag. NICER skal være et globalt senter for forskning og evidensbasert kunnskap innen kreft-screening.