Kliniske forløp og prognostiske faktorer for skuldersmerter
Biomekaniske faktorer har lenge vært hovedfokus i vurderingen og behandlingen av skuldersmerter. Enkelte psykiske- og sosiale faktorer kan være risikofaktorer eller prognostiske faktorer for utvikling og vedlikehold av langvarige muskel- og skjelettsmerter. Derfor vil økt kunnskap om disse faktorer kunne bidra til bedre informasjon og begrunnelse for valg av tiltak for denne pasientgruppen.

Hvordan er det best å behandle pasienter med skuldersmerter? Vi sammenligner ulike behandlingsforløp for å få mer kunnskap om effektiv behandling. Illustrasjonsfoto: colourbox
Mål
Vi skal beskrive og sammenligne klinisk forløp og prognostiske faktorer i to kohorter der den ene er rekruttert i primær- og den andre i spesialisthelsetjenesten.
- Har pasienter behandlet i primærhelsetjenesten bedre prognose enn dem henvist spesialisthelsetjenesten?
- Er det dem med langvarige plager som henvises spesialisthelsetjenesten?
- Har de med langvarige plager mer nytte av behandling i spesialisthelsetjenesten framfor å fortsette behandling I primærhelsetjenesten?
Bakgrunn
Skuldersmerter er vanlig i befolkningen og den tredje hyppigst rapporterte lokaliseringen av muskel- og skjelettsmerter. Studier viser at operativ behandling ikke har bedre effekt enn veiledet trening (fysioterapi) for de vanligste atraumatiske diagnosegruppene. Det er fortsatt en del pasienter som ikke blir bra av behandlingen. Ulike studier er utført for å avdekke risiko- og prognostiske faktorer for vedvarende skuldersmerter.
Det er behov for kohorter med skulderpasienter som følges over tid. Økt kunnskap om prognostiske faktorer vil kunne bidra til bedre informasjon og begrunnelse for valg av tiltak. Dette kan gi bedre klassifisering, bidra til funderte valg av tiltak og behandlingsløp i primærhelsetjenesten, og også mellom primær- og spesialisthelsetjenesten.Vi vil derfor inkludere og sammenlikne to kohorter der den ene er rekruttert i primær- og den andre i spesialisthelsetjenesten. Kohortene vil bli fulgt i et år.
Datainnsamling pågår
- Oppfølging ca 6 måneder etter baseline
- Oppfølging ca 1 år etter baseline
Finansiering
Samarbeid
- Oslo universitetssykehus, Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering
- NTNU
Start - slutt
2015 - 2018