-
Amundsen, Olav & Vøllestad, Nina Køpke
(2022).
Registerforskning – et nyttig fugleperspektiv for klinikere? .
-
Amundsen, Olav & Vøllestad, Nina Køpke
(2022).
Smerter hos voksne og bruk av helsetjenester.
-
Amundsen, Olav & Vøllestad, Nina Køpke
(2022).
Hvordan er første års helsetjenestebruk for pasienter med muskel-skjelettplager assosiert med bruk av spesialisthelsetjenesten 3 år senere?
Vis sammendrag
Bakgrunn: Muskel-skjelettplager (MUSP) inkluderer noen av de mest prevalente lidelsene både internasjonalt og i Norge. I Norge er kostanden for helsetjenester relatert til MUSP beregnet til 14.3 mrd NOK, og den økonomiske byrden relatert til redusert arbeidsdeltakelse og sosiale ytelser er estimert til å være 69-73 mrd NOK. For å kunne håndtere den økende byrden av MUSP trengs forskning på hvordan vi kan bedre individuelle helserelaterte utfallsmål og gjøre de samfunnsmessige kostnadene bærekraftige. Dette inkluderer et behov for å identifisere og fremme behandlingsforløp som er effektive, og redusere bruken av ineffektive behandlingsforløp.
Metode: Studien henter data fra offentlige konsultasjoner hos fysioterapeut og spesialisthelsetjenesten fra dataregistrene KUHR og NPR-somatikk. Studiepopulasjonen er pasienter registrert med MUSP for første gang hos fastlege/fysioterapeut i 2015. Ressursbruk hos fysioterapeut og spesialisthelsetjeneste kodes i kategoriene høy/lav/ingen. Kategoriene "høy" og "lav" kodes basert på 50-percentilen. Kategoriene brukes som hovedvariabel i logistisk regresjonsanalyse hvor utfallsmålet er høy/lav eller ingen spesialisthelsetjenestebruk 3 år senere. Det er kontrollert for alder, kjønn, utdanning, arbeidslivstilknytning og komorbiditeter. Analysene er foreløpige og under utvikling.
Resultater: Høy og lav bruk av spesialisthelsetjeneste første år var assosiert med høy bruk av spesialisthelsetjeneste 3 år senere, sammenlignet med ingen bruk. (Høy: OR 1.98, 95%CI 1.60-2.46. Lav: OR 1.25 95%CI 1.01-1.57). For kombinasjoner mellom helsetjenestebruk første år har gruppene med høy spesialisthelsetjenestebruk økt risiko for høy bruk etter 3 år, men gruppen med samtidig høy bruk av fysioterapi har lavest risiko av disse (Høy spesialisthelsetjeneste ingen fysioterapi: OR 2.00, 95%CI 1.54-2.61. Høy spesialisthelsetjeneste lav fysioterapi: OR 3.00 95%CI 1.90-4.75. Høy spesialisthelsetjeneste høy fysioterapi: OR 1.47, 95%CI 1.04-2.07).
Diskusjon/konklusjon Høy bruk av spesialisthelsetjeneste første år var assosiert med høy bruk 3 år senere. Samtidig høy bruk av fysioterapi kan redusere risikoen for høy bruk av spesialisthelsetjeneste i denne gruppen, noe som kan ha betydning for reduksjon i samfunnskostnad.
-
Amundsen, Olav & Vøllestad, Nina Køpke
(2022).
Is future disability benefit associated with specific combinations of health care use for musculoskeletal disorders? .
Vis sammendrag
Bakgrunn og formål
Musculoskeletal disorders (MSD) are one of the highest contributors to disability benefit in Norway and other OECD-countries. This is an increasing problem in most OECD countries and is a major challenge for welfare states. To be able to prevent people from falling out of the work force it is important to identify combinations of care associated with poorer outcomes and increased risk of future disability pension. The study’s objective is to examine how combinations of health care use relate to future disability benefit, controlling for demographic, socioeconomic and clinical factors.
Metode
The study combines Norwegian data registers with information on health care use, diagnosis, comorbidities, demographic, education, socioeconomic factors and disability benefits. Patients are included at the time of their first health care visit for MSD in 2013-2015 and are followed until end of 2020. Patients between 18-62 years and registered in the work force at index are included. The outcome is being registered with disability benefit minimum 12 months after index. Multivariable regression analysis is used with combinations of health care use for the first 12 months as the main explanatory variables. Combinations of health care use are identified by variables for having used GP, physiotherapy and specialist health care for MSD and creating combinations of these dichotomous variables. Other variables were included as covariates.
Resultater
Using specialist health care for MSD in combination with GP (OR 1.91, 95%CI 1.36-2.68) or in combination with both GP and physiotherapy services (OR 2.38, 95%CI 1.53-3.71) was associated with increased risk of future disability pension compared to seeing GP alone.
Konklusjon
Using specialist health care for MSD was associated with increased risk of future disability pension, while seeing physiotherapist only or in combination with GP was not associated with increased risk of future disability pension. Reasons for these associations remain to be explored.
-
Amundsen, Olav; Holte, Jon Helgheim; Vøllestad, Nina Køpke & Moger, Tron Anders
(2022).
INOREG-prosjektet - drøfting av resultater.
-
Moger, Tron Anders; Vøllestad, Nina Køpke; Hellesø, Ragnhild; Tjerbo, Trond; Holte, Jon Helgheim & Amundsen, Olav
(2022).
INOREG workshop.
-
Amundsen, Olav; Vøllestad, Nina Køpke; Moger, Tron Anders; Tjerbo, Trond & Holte, Jon Helgheim
(2022).
Is future disability benefit associated with specific combinations of health care use for musculoskeletal disorders?
Vis sammendrag
Background Musculoskeletal disorders (MSD) are one of the highest contributors to disability benefit in Norway and other OECD-countries. This is an increasing problem in most OECD countries and is a major challenge for welfare states. To be able to prevent people from falling out of the work force it is important to identify combinations of care associated with poorer outcomes and increased risk of future disability pension.
Objective Examine how combinations of health care use relate to future disability benefit, controlling for demographic, socioeconomic and clinical factors.
Methods The study combines Norwegian data registers with information on health care use, diagnosis, comorbidities, demographic, education, socioeconomic factors and disability benefits. Patients are included at the time of their first health care visit for MSD in 2013-2015 and are followed until end of 2020. Patients between 18-62 years and registered in the work force at index are included. The outcome is being registered with disability benefit minimum 12 months after index. Multivariable regression analysis is used with combinations of health care use for the first 12 months as the main explanatory variables. Combinations of health care use are identified by variables for having used GP, physiotherapy and specialist health care for MSD and creating combinations of these dichotomous variables. Other variables were included as covariates.
Results/conclusion Using specialist health care for MSD in combination with GP (OR 1.91, 95%CI 1.36-2.68) or in combination with both GP and physiotherapy services (OR 2.38, 95%CI 1.53-3.71) was associated with increased risk of future disability pension compared to seeing GP alone. Seeing physiotherapist only or in combination with GP was not associated with increased risk of future disability pension. Reasons for these associations remain to be explored.
-
Moger, Tron Anders; Tjerbo, Trond; Hellesø, Ragnhild & Vøllestad, Nina Køpke
(2021).
INOREG kick-off meeting.
-
Grongstad, Anita; Vøllestad, Nina Køpke; Oldervoll, Line Merethe; Spruit, Martijn & Edvardsen, Anne
(2019).
The effects of high- versus moderate-intensity exercise on fatigue in sarcoidosis.
Journal of Clinical Medicine.
ISSN 2077-0383.
8(4).
doi:
10.3390/jcm8040460.
-
Meisingset, Ingebrigt; Robinson, Hilde Stendal; Evensen, Kari Anne Indredavik; Woodhouse, Astrid; Vasseljen, Ottar & Granviken, Fredrik
[Vis alle 15 forfattere av denne artikkelen]
(2018).
Hvem får oppfølging av avtalefysioterapeuter i primærhelsetjenesten.
-
Meisingset, Ingebrigt; Robinson, Hilde Stendal; Evensen, Kari Anne Indredavik; Woodhouse, Astrid; Thielemann, Marit & Bones, Anita
[Vis alle 15 forfattere av denne artikkelen]
(2017).
Pasienter hos privatpraktiserende fysioterapeuter i primærhelsetjenesten;hvem er de?
Fysioterapeuten.
ISSN 0016-3384.
-
Woodhouse, Astrid; Robinson, Hilde Stendal; Evensen, Kari Anne Indredavik; Meisingset, Ingebrigt; Thielemann, Marit & Bjorbærkmo, Wenche Schrøder
[Vis alle 9 forfattere av denne artikkelen]
(2017).
Fysioterapeuter i primærhelsetjenesten - Hva gjør vi egentlig.
Fysioterapeuten.
ISSN 0016-3384.
s. 24–26.
-
Grongstad, Anita; Spruit, Martijn A.; Oldervoll, Line Merethe; Vøllestad, Nina Køpke & Edvardsen, Anne
(2017).
Muscle strength trainig; does number of repetitions affect fatigue in sarcoidosis?
-
Grongstad, Anita; Spruit, Martijn A.; Vøllestad, Nina Køpke; Oldervoll, Line Merethe & Edvardsen, Anne
(2017).
Does endurance exercise intensity affect fatigue in sarcoidosis patients?
-
Larsen, Øivind; Tellnes, Gunnar; Bruusgaard, Dag & Vøllestad, Nina Køpke
(2017).
Per Sundby.
Tidsskrift for Den norske legeforening.
ISSN 0029-2001.
137(3).
Vis sammendrag
Minneord over professor i sosialmedisin ved Universitetet i Oslo Per Sundby (1928-2016).
-
Tellnes, Gunnar; Irgens, Lorentz M.; Kristensen, Petter; Larsen, Øivind; Vøllestad, Nina Køpke & Lie, Rolv T.
[Vis alle 9 forfattere av denne artikkelen]
(2015).
MINNEORD: Tor Bjerkedal.
Tidsskrift for Den norske legeforening.
ISSN 0029-2001.
135(17).
doi:
10.4045/tidsskr.15.0755.
Vis sammendrag
Professor i forebyggende medisin, dr.med. Tor Bjerkedal døde 11. 6. 2015, 88 år gammel. Etableringen av Medisinsk fødselsregister kom til å bli hans livsverk, og dette arbeidet var han engasjert i inn til det siste.
Tor Bjerkedal deltok i motstandsarbeid under den annen verdenskrig, og han satt på Grini deler av krigsårene. Etter krigen fikk han plass på legestudiet i København, der han også traff den danske tannlegestudenten Gudrun Kjerulff som ble hans kone. Sammen fikk de tre barn, seks barnebarn og tre oldebarn.
I 1952 fullførte Bjerkedal legeutdanningen ved Universitetet i Oslo. Han arbeidet deretter et års tid som distriktslege i Vik i Sogn før han i 1954 ble vitenskapelig assistent ved Hygienisk Institutt i Oslo. Bjerkedal hadde flere forskningsopphold i USA og tok mastergrad i folkehelse ved Harvard i 1958. Sin doktorgrad om tuberkulose forsvarte han ved Universitetet i Oslo i 1965, og året etter ble han styrer for Institutt for hygiene og sosialmedisin ved Universitetet i Bergen.
Gjennom sin tilknytning til Statistisk sentralbyrå ble Bjerkedal engasjert i arbeidet med den medisinske fødselsmeldingen. Han overbeviste raskt alle involverte parter om at dette datagrunnlaget i forskning og helsetjeneste burde knyttes til et aktivt medisinsk forskningsmiljø.
I 1970 etablerte Bjerkedal Medisinsk fødselsregister, verdens første i sitt slag. Han var en drivende kraft i nordisk og internasjonalt samarbeid innenfor dette fagfeltet. Videre gjennomførte han forsøk med nye rutiner for systematisk og standardisert registering av helseopplysninger om småbarn, med mål om å effektivisere helsestasjonsarbeidet. Han etablerte også et system, SYSVAK, for registrering av alle vaksinasjoner utført på småbarn og skolebarn. Bjerkedal tok tidlig i bruk informasjonsteknologi, noe han ble en pådriver for å innføre i helsevesenet. Her møtte han en rekke tilbakeslag og frustrasjoner. Selv i sine senere år kunne han registrere at hans visjoner ennå langt fra var realiserte.
I 1976 ble Bjerkedal styrer for Institutt for forebyggende medisin, Universitetet i Oslo. Han var arbeidsom og utholdende, og ble en nestor i forebyggende medisin og epidemiologi. Samtidig var han en visjonær og hjelpsom kollega. Noen kunne kanskje oppleve hans krav til kvalitet og nøyaktighet som en utfordring. Men kanskje ikke alle så de samme mulighetene som Bjerkedal selv så, eller riktig forsto hans kraftfulle personlighet og de mange visjonene som var en naturlig del av hans liv. Kanskje hadde tiden på Grini og oppholdene i USA også satt sitt preg på hans visjonære, kvalitetsbevisste, kritiske og handlekraftige måte å arbeide på?
Han var veileder for en rekke stipendiater og forskere, noe som bidro til å gi ham en bred akademisk kompetanse innen samfunnsmedisin. Hans store lidenskap var registerepidemiologi for å finne årsaker til sykdom. Dette ga mulighet for helsefremmende og forebyggende tiltak. Han forsket også på arbeidsmedisin, infeksjonsmedisin, kreftsykdommer, trygdemedisin og initierte global helseforskning i Palestina.
I sin lange pensjonisttid publiserte Bjerkedal over 50 artikler. Da han var 76 år, etablerte han en fødselskohort basert på de ti første årgangene i Medisinsk fødselsregister og koblet denne til et flertall nasjonale registre. Dette har resultert i et stort antall originalartikler, også i Science.
Samarbeidet med Haakon Natvig på Hygienisk institutt i 1960-årene omfattet en oppfølging av det såkalte «oljeforsøket». Bjerkedal fulgte opp denne kohorten helt til de yngste gjenlevende var over 90 år gamle. Siste publikasjon med ham som førsteforfatter sto i Tidsskriftet i 2012. En visjonær og hjelpsom kollega har gått bort. Varm takk til vår venn Bjerkedal for hans innsats til folkehelsens beste. Våre tanker går til Gudrun og øvrige familie.
På vegne av kolleger tilknyttet Universitetet i Oslo og Universitet i Bergen
-
Vasseljen, Ottar & Vøllestad, Nina Køpke
(2015).
Forskning og praksis - sammen om fagutvikling.
-
-
Eilertsen, Heidi; Vøllestad, Nina Køpke & Hagve, Tor-Arne
(2013).
The reliability of the blast flagging on the Sysmex XE-5000 is questionable.
-
Eilertsen, Heidi; Hagve, Tor-Arne & Vøllestad, Nina Køpke
(2013).
Interinstrumental variability of the blast flag on Sysmex XE-5000.
-
Vøllestad, Nina Køpke
(2013).
FYSIOPRIM - for å styrke primærhelsetjenesten gjennom forskning.
Fysioterapeuten.
ISSN 0016-3384.
2,
s. 27–27.
Vis sammendrag
FYSIOPRIM er lagt opp for å favne hele dette spekteret gjennom arbeid innenfor tre hovedområder som beskrives nedenfor.
Metoder og verktøy
Ett hovedmål er å utvikle og etablere metoder for standardisert registrering av data som er relevante for klinisk praksis. Dette gjør vi gjennom å utvikle og teste ut kjernesett av metoder som gir relevante opplysninger om pasientene, hvilken behandling de får og hvordan de responderer på behandlingen. I ett delprosjekt har vi et særlig fokus på måleinstrumenter for fysisk form, der metodiske egenskaper for aktuelle spørreskjemaer og fysiske tester undersøkes. Muligheten for klinisk nytte og anvendelse er førende for utviklingen og etableringen av metodene, samtidig som en systematisk registering av kliniske data også vil kunne gi bedre grunnlag for forskning i primærhelsetjenesten.
Kliniske studier og forløpsstudier
I FYSIOPRIM gjennomføres flere kliniske studier som har til hensikt å skape kunnskap om kliniske forløp, samhandlingsprosesser og behandlingseffekter (inkludert kost:nytte). Tre studier er lagt opp som randomiserte kontrollerte kliniske (RCT) studier, hvorav to undersøker effekten av intervensjon for personer som har artrose i knær og/eller hender. Videre skal det undersøkes om behandlingen av artrosepasienter følger anbefalinger i gjeldende internasjonale retningslinjer. I en annen RCT undersøkes bevegelsesmønster og motorisk kontroll hos pasienter med nakkesmerter, om ordinær fysioterapibehandling påvirker motorisk avvik og om avviksmønster kan knyttes til symptomendringer. For å få mer innsikt i samhandlingsprosessene mellom pasient og terapeut og i de individuelle forløpene, har vi også en studie av nakkepasienter der kvalitativ og kvantitativ tilnærming kombineres. Til sammen vil disse kliniske studiene kunne gi et fundament for videreutvikling av klinisk praksis og muligheter for mer tilpasset behandling.
Det er lagt opp til to forløpsstudier, der den ene tar utgangspunkt i en befolkningsstudie (HUNT3) og følger en gruppe personer med nyoppståtte rygg- og nakkeplager gjennom ett års tett oppfølging. Den andre forløpsstudien vil ta utgangspunkt i pasienter som søker behandling hos privatpraktiserende fysioterapeuter og vi vil følge dem gjennom og etter en behandlingsperiode. Her benyttes registreringsmetodene vi har utviklet (se ovenfor). Antallet pasienter i denne gruppen vil bli så stort at vi kan studere forskjellige pasientgrupper (f. eks. nakke- eller ryggplager), og derved sammenligne med andre studier i FYSIOPRIM (og utenfor). Gjennom forløpsstudiene vil vi også identifisere prediktorer for langvarige plager.
Modeller for samarbeid
Et helt sentralt mål for FYSIOPRIM er å prøve ut ulike samarbeidsmodeller mellom fysioterapeuter i primærhelsetjenesten og forskere. Slik vil vi skape grunnlag for bedre samarbeid og derved sikre varig økt forskningsinnsats i primærhelsetjenesten, og bedre tjenester i fremtiden. Dette gjøres på flere måter. For det første har vi gjennom hele prosjektperioden et formalisert samarbeid med fysioterapeuter fra primærhelsetjenesten. Disse deltar regelmessig i diskusjoner i alle faser av prosjektet og har derved en gjennomgående påvirkning på forskningen. Samarbeidet har også ført til at forskerne har deltatt i samtaler med administrasjonen i kommunene om hvordan vi best kan samarbeide om forskning og bruk av forskningsresultater.
Vi har nylig utlyst hospitantstillinger for å prøve ut samarbeidsformer mellom klinikere og forskere enda bredere. Det er vår ambisjon at det nære samarbeidet mellom forskere og klinikere vil synliggjøre gevinster i form av positive effekter for klinisk praksis, og at det bidrar til at viktige spørsmål fra primærhelsetjenesten blir tatt opp av forskerne.
-
Eilertsen, Heidi; Vøllestad, Nina Køpke & Hagve, Tor-Arne
(2012).
The usefulness of blast reports on the Sysmex XE-5000 instrument.
-
Vøllestad, Nina Køpke
(2011).
Primary care research – new opportunities.
Public Service Review: Science & Technology.
ISSN 1757-2770.
13,
s. 110–111.
-
Heggen, Kristin & Vøllestad, Nina Køpke
(2007).
Lite gjennomtenkt om karakterskala.
Morgenbladet.
ISSN 0805-3847.
-
Robinson, Hilde Stendal; Mengshoel, Anne Marit & Vøllestad, Nina Køpke
(2007).
Pelvic girdle pain in pregnancy - comparison of prevalence based on self reports and clinical examinations.
-
Robinson, Hilde Stendal; Bjorbærkmo, Wenche Schrøder; Rugseth, Gro; Mengshoel, Anne Marit; Vøllestad, Nina Køpke & Heggen, Kristin
[Vis alle 10 forfattere av denne artikkelen]
(2006).
Dokumentar - en problematisk sjanger.
Fysioterapeuten.
ISSN 0016-3384.
73(1),
s. 33–34.
-
Vøllestad, Nina Køpke; Fretland, Jan Olav; Fuglseth, Anna Mette; Habib, Laurence Marie Anna; Malterud, Nina & Ringdal, Ole
[Vis alle 8 forfattere av denne artikkelen]
(2012).
Én ph.d.‐grad for fremtidens behov?Kunnskap, ferdigheter, generell kompetanseInnstilling fra en arbeidsgruppe oppnevnt av UHRs styre i samarbeid med Forskningsutvalget.
Universitets- og høgskolerådet.
-
Vøllestad, Nina Køpke; Halvorsen, Silje & Dagfinrud, Hanne
(2009).
Exercise and physical activity - responses in healthy and persons having musculoskeletal disorders.
13ème Congrès International de l'ACAPS - Approche Pluridisciplinaire de la Motricité Humaine.
