Mål
Ved bruk av tarmflorabehandling (eng: fecal microbiota transplantation, FMT), ønsker vi å finne ut om tilførsel av tarmbakterier (mikrobiota) fra en frisk person er mer effektivt enn antibiotika til å behandling og forebygge nye infeksjoner med bakterien Clostridioides difficile (tidligere kalt Clostridium difficile). Målet er at pasienter skal bli fortere friske og slippe tilbakefall av infeksjonen.
Bakgrunn
Clostridioides difficile-infeksjon kan oppstå som følge av ubalanse i tarmens økosystem (dysbiose) etter antibiotikabehandling for en annen infeksjon. Infeksjon med Clostridioides difficile gir sykdom med varierende alvorlighetsgrad; fra lett diare og magesmerter, til alvorlig tykktarmsbetennelse som kan være dødelig. Ettersom infeksjonen oppstår etter antibiotikabehandling, forekommer den hyppig i sykehus, og forlenger ofte sykehusoppholdet. Siden årtusenskiftet er det stadig flere som får Clostridoides difficile-infeksjon, og det er den vanligste årsaken til dødsfall grunnet diare i høyinntektsland. I Norge var det ca 3500 nye tilfeller av sykdommen i 2024.
Standard behandling for Clostridioides difficile-infeksjon i dag er antibiotika, men rundt én av fire pasienter opplever vedvarende symptomer eller tilbakefall av infeksjonen. Overføring av mikrobiota har vist seg mer effektivt enn antibiotika som behandling mot tilbakevendende infeksjon. I dag må pasientene gjennom flere infeksjoner og antibiotikakurer før tarmflorabehandling er et behandlingsalternativ.
Vår hypotese er at tilførsel av mikrobiota i stedet for, eller i tillegg til, antibiotika er bedre enn antibiotika alene i behandling av førstegangsinfeksjon med Clostridioides difficile og i forebygging av tilbakevendende infeksjon.
Delstudier
.png)
Fase 1: Tarmflorabehandling som primærbehandling av Clostridoides difficile infeksjon.
Vitenskapelig tittel: COLONIZE - COmparative effectiveness of intestinaL microbiOta versus vaNcomycin for primary c. difficile Infection - randomiZEd Trials.
Studien er registrert i clinicaltrials.gov
Fase 2: Langtidseffekter, sikkerhet og kost-nytte av tarmflorabehandling ved Clostridoides difficile-infeksjon.
Finansiering
- Helse Sør-Øst
- Norges Forskningsråd
- Andre
Samarbeid
-
Oslo Universitetssykehus, Rikshospitalet
-
Oslo Universitetssykehus, Ullevål
-
Universitetssykehuset Nord-Norge, Harstad
-
Universitetssykehuset Nord-Norge, Tromsø
- Vestre Viken, Bærum sykehus
- Sykehuset i Vestfold, Tønsberg
-
Sykehuset i Telemark, Skien
-
Sørlandet sykehus, Kristiansand
- Haukeland sykehus, Bergen
-
Sykehuset i Østfold, Kalnes
- Ålesund sykehus, Ålesund
- Nordmøre og Romsdal Hospital, Hjelset
- Levanger sykehus, Levanger
-
Lovisenberg diakonale sykehus, Oslo
-
Akershus universitetssykehus
-
Nordlandssykehuset, Bodø
-
Diakonhjemmet sykehus, Oslo
-
Fürst medisinske laboratorium, Oslo
-
Sykehuset innlandet, Lillehammer
-
Stavanger universitetssjukehus, Stavanger
Tidslinje
En pilotstudie til COLONIZE er fullført og resultatene ble publisert i det presisjetunge tidsskriftet The New England Journal of Medicine , og fikk omtale i New York Times.
Hovedstudien startet sommeren 2019 og siste pasient ble inkludert i 2024.
Kilder
Mullish, B.H. et al. The use of faecal microbiota transplant as treatment for recurrent or refractory Clostridioides difficile infection and other potential indications: second edition of joint British Society of Gastroenterology (BSG) and Healthcare Infection Society (HIS) guidelines Journal of Hospital Infection, 2024, Volume 148, 189 - 219.
Baunwall SMD et al. Faecal microbiota transplantation for recurrent Clostridioides difficile infection: An updated systematic review and meta-analysis. EClinicalMedicine. 2020 Nov 23:29-30:100642. doi: 10.1016/j.eclinm.2020.100642. eCollection 2020 Dec.
Leffler DA, Lamont JT. Clostridium difficile Infection. N Engl J Med. 2015;373(3):287-8.