Familiens moralske verdi i psykiatrien

Elleke Landeweer er i Norge for å forske i to år på medisinsk etikk. Midlene har kommet på plass gjennom Scientia Fellows.

Bilde av forsker Elleke Landeweer.

Elleke Landeweer. Foto: UiO

Elleke Landeweer fra Nederland er en av inntil 72 postdoktorer som er en del av fakultetets internasjonale postdoktorprogram, Scientia Fellows

Professor Reidar Pedersen, som leder prosjektet Elleke er en del av, valgte å søke midler gjennom Scientia Fellows fordi han ønsket mer internasjonalt samarbeid, rekruttere nye forskere og bidra på et viktig område som har fått relativt lite oppmerksomhet både vitenskapelig og i praksis. 

– Vi skjønte at vi her kunne få mye igjen for begrensede midler.

Elleke har nylig ankommet Norge og vi tok en liten prat med henne om mål og forventninger.

Hvorfor valgte du å søke på stillingen via Scientia Fellows?

– I 2013 var jeg gjesteforsker ved Avdeling for medisinsk etikk (SME) i en måned. I løpet av den perioden jobbet jeg med ph.d.-avhandlingen min om den moralske dynamikken i psykiatrien, sier Elleke.

SME startet et stort prosjekt for å implementere og evaluere bruken av diskusjoner rundt moralske dilemmaer i psykiske helsetjenester. En av Ellekes veiledere, Bert Molewijk, var en del av dette prosjektet, og han foreslo Scientia Fellows for henne. 

– Kombinasjonen av de positive opplevelsene under det forrige oppholdet på SME, samt muligheten til å utvikle mitt eget forskningsprogram var avgjørende for å søke.

Hva forsker du på nå?

I ph.d.-avhandlingen fokuserte Elleke på ulike faktorer innen mental helse og kombinerte dette med kvalitativ forskning på etisk analyse. Hun oppdaget at rollen til familier ofte blir oppfattet som utfordrende. 

– Den er omgitt av en moralsk kompleksitet som ikke har fått stor nok oppmerksomhet innen etikk i psykiatrien.

I forskningsprosjektet sitt ser Elleke på den moralske verdien av familien i psykiatrien. 

– Vi mangler kunnskap om hvordan vi skal forstå og validere uformell omsorg utført av slektninger og andre pårørende til pasienter i psykiatrien. 

Denne omsorgen er forskjellig fra profesjonell omsorg, men her kan vi samarbeide og dra nytte av hverandre. 

– Jeg ser også nærmere på hva vi vet om fordelene ved sosiale nettverk for pasienter, verdiskaping rundt uformell familieomsorg og moralske utfordringer og ansvar.

Hvilke forventninger har du til perioden ved UiO?

– Det er en stor mulighet til å bli kjent med andre eksperter i empirisk etikk og filosofisk analyse og til å diskutere vitenskapelige teorier. Foruten de vitenskapelige fordelene med å jobbe i utlandet, er det også en fin mulighet til å lære norsk språk og bli kjent med norsk kultur.

Professor Reidar Pedersen sier:

– Vi ønsker å videreutvikle samarbeidet med en dyktig forsker og med hennes fagmiljø i Nederland som er et av de fremste på dette fagfeltet. Vi skriver nå artikler sammen og en større forskningssøknad.

Hvordan forventer du å bruke erfaringer fra Scientia Fellows i din videre karriere som forsker?

– Jeg skal granske forskningslitteratur om oppdatert kunnskap rundt temaet mitt. Jeg skal også utvikle et teoretisk og praktisk rammeverk for å bedre samarbeidet mellom profesjonelle og familien når det gjelder omsorg i psykiatrien.

Målet hennes er å utvikle et forskningsprogram på dette feltet. Hun skal formulere praktiske verktøy for familier som skal hjelpe dem å håndtere moralske dilemmaer. I tillegg må hun finne ytterligere finansiering til videre forsking. 

– Et langsiktig ønske er å starte min egen forskningsgruppe samt et utdanningsprogram om familien og omsorgsetikk.

Har du noen råd til andre mulige Scientia Fellows-søkere?

– Scientia Fellows gir deg en flott mulighet til å utvikle din egen spesialitet innen den akademiske verden ph.d., for å få internasjonal erfaring og å utvikle deg mot en seniorrolle. Selv om du ikke får plass er det å skrive søknaden en nyttig erfaring.

Hva har overrasket deg ved Norge så langt?

Elleke sier det er mange ting i Norge som ligner på Nederland, selv om det er noen små forskjeller. Arbeidstiden er litt annerledes. Folk begynner i tide, har lunsjer før middag og forlater kontoret tidligere. Matvanene er også litt annerledes. 

– Kollegene mine har for eksempel ofte fisk fra en blikkboks på brødskiva. Dette har jeg aldri har sett i Nederland. Men det som har overrasket meg mest ved Norge er de vakre omgivelsene. Oslo har et vakkert lys på dagtid, spesielt når det er sol, samt spektakulær utsikt og en fantastisk natur nær byen.

Av Thomas Olafsen
Publisert 3. mars 2016 16:23 - Sist endret 12. apr. 2019 12:30