Pasientmedierte tiltak kan gi bedre klinisk praksis

Pasientmedierte tiltak, som pasientinformasjon, pasientopplæring eller at pasienter informerer om egen helsetilstand, kan bidra til bedre klinisk praksis.

Førsteamanuensis Hans Olav Melberg står på scenen og snakker til forsamlingen på seminaret.

Foto: Colourbox.com

Med klinisk praksis mener vi her at leger og annet helsepersonell gir pasienter behandling eller oppfølging i tråd med anbefalinger og kliniske retningslinjer. Det viser en nylig utgitt Cochrane-oversikt.

- I Cochrane-oversikter vurderes kvaliteten på forskningen utifra strenge kriterier. Når vi finner middels tillit til et resultat, så betyr det at vi trolig kan stole på dem, selv om det er noen metodologiske svakheter, sier Førsteamanuensis Helge Skirbekk.

 Resultatene fra oversikten viser at:

  •  informasjon fra pasienter om egen helsetilstand trolig bedrer legers kliniske praksis (middels tillit til resultatet)
  • pasientinformasjon muligens bedrer legers kliniske praksis (liten tillit til resultatet)
  • pasientopplæring trolig bedrer legers kliniske praksis (middels tillit til resultatet)
  • samvalgsverktøy for pasienter muligens har liten eller ingen effekt på legers kliniske praksis (liten tillit til resultatet)

Formål å endre praksis

Med pasientmedierte tiltak menes et hvilket som helst tiltak der formålet er å endre helsepersonells praksis gjennom samspill med pasienter eller informasjon gitt til eller av pasienter. Informasjon fra pasienter består i å innhente informasjon fra personer om egen helsetilstand, behov eller bekymringer.

- Et eksempel kan være at man fyller ut et skjema før en konsultasjon eller at pårørende jevnlig gir informasjon og tilbakemeldinger om personens helsetilstand og funksjon, forklarer Skirbekk.

Pasientinformasjon er her definert som informasjon gitt til personer om anbefalt behandling, eller påminnelser om å møte opp hos legen. Pasientopplæring dreier seg om at pasienter får undervisning eller opplæring som skal gi økt kunnskap om egen helsetilstand. Opplæringen skal blant annet bidra til økt mestring ved sykdom og/eller funksjonsnedsettelse og bedre helse og livskvalitet. Det er lovpålagt for norske sykehus å tilby pasient- og pårørendeopplæring. Samvalgsverktøy er en annen variant av pasientmedierte tiltak som dreier seg om å legge til rette for at pasienten kan ta informerte beslutninger om utredning, behandling og oppfølging i samråd med helsepersonell. Andre eksempler på pasientmedierte tiltak er tilbakemeldinger fra pasienter om klinisk praksis, pasientrepresentanter som deltar i komiteer og styrer, og bruk av pasienter som instruktører eller veiledere i opplæring av helsepersonell.

Ingen studier om virkning av pasienttilbakemelding

- Vi gjorde systematiske søk i aktuelle forskningsdatabaser i mars 2018, og fant 25 studier med i alt 12 268 deltakere. Ingen av studiene vi fant undersøkte virkningene av å be pasienter gi tilbakemeldinger om klinisk praksis, å ha pasientrepresentanter i komiteer og styrer, eller av å bruke pasienter som instruktører eller veiledere i opplæring av helsepersonell, sier Skirbekk

Ti av studiene handlet om forebyggende behandling og oppfølging rettet mot den generelle befolkningen, eller for personer med økt risiko for sykdom, for eksempel masseundersøkelser («screening») for å oppdage kreft eller type 2-diabetes. Femten studier handlet om å identifisere, behandle eller å følge opp personer med tilstander som psykiske helseproblemer, astma, diabetes, kreft, høyt blodtrykk, hjerte- og karsykdommer, dyspepsi, muskel-skjelettsmerter og øvre luftveisinfeksjonssymptomer. I de fleste studiene var deltakerne voksne pasienter, stort sett 50 år og eldre.

I alle studiene var helsepersonellet leger, men i fem studier var også sykepleiere og legeassistenter med. De fleste studiene var utført i USA, bortsett fra fem som var utført i Canada, New Zealand, Norge, Skottland og Nederland.

- Vi kategoriserte pasientmedierte tiltak som informasjon fra pasient om egen helse i seks studier. I 13 studier kategoriserte vi tiltaket som pasientinformasjon. Dette dreide seg i hovedsak om skriftlige eller elektroniske påminnere, brosjyrer eller liknende, formidlet til pasienter. I fem studier falt tiltaket inn under kategorien pasientopplæring. Disse varierte mye i innhold, fra video- eller elektronisk-basert opplæring, til personlig kommunikasjon eller veiledning, og sykepleierledet pasientopplæringskurs med flere møter. I én studie ble tiltaket kategorisert som samvalgsverktøy, forklarere Skirbekk.

De pasientmedierte tiltakene ble sammenliknet med ingen tiltak eller vanlig oppfølging.

Les mer:  Patient‐mediated interventions to improve professional practice

 

 

 

Publisert 26. sep. 2018 14:21 - Sist endret 27. sep. 2018 08:36