Alle som skal studere makroskopisk anatomi ved hjelp av humane legemer skal kjenne til rutinene for undervisning og hvordan sikkerhet skal ivaretas ved opphold i disseksjonssalene ved Institutt for medisinske basalfag.
1. Om testatorordningen og balsamering av humane legemer
1.1 Donasjon og balsamering av legemer
Undervisningen i makroskopisk anatomi ved Det medisinske fakultet benytter humane legemer som er donert til Institutt for medisinske for bruk i medisink undervisning og forskning.
Når døden intreffer bringes legemet innen to dager til Seksjon for anatomi ved Institutt for medisinske basalfag av et begravelsesbyrå. Ved mottak vurderes foreliggende kliniske opplysninger. Der det fremkommer informasjon om smittsomme alvorlige sykdommer (som f.eks HIV, Hepatitt-B og C, tuberkulose eller Creutzfeldts Jacobs) vil legemet ikke benyttes. Det gjøres ingen systematisk mikrobiologisk undersøkelse av legemet, slik at forekomst av eventuelle smittsomme agens er ukjent utover de opplysningene som følger legemet.
De donerte legemene blir konservert (balsamert) ved intraarteriell infusjon av formaldehydløsning, og deretter oppbevart i store tanker med 40% etanol i flere måneder, frem til de skal benyttes i undervisningen.
1.2 Anonymisering
Ved innregistrering får hvert legemet et internt nummer, mens personlige opplysninger kun lagres i et lukket, internt arkiv. Kursdeltagere får kun oppgitt utvalgte, generelle og anonymiserte kliniske opplysninger. Ansikt holdes i størst mulig grad tildekket, der dette ikke er til hinder for undervisningen. Studenter som kjenner noen som kan ha donert sitt legeme til Seksjon for anatomi bes om å informere faglærer før kursstart.
2. Om bruk av legemer i anatomiundervisningen
Når legemene benyttes i undervisningen blir de lagt på disseksjonsbenker og tildekket med fuktige håndklær. For å hindre uttørking av vevet blottlegges bare områder som skal undersøkes eller dissekeres, og preparatene fuktes regelmessig med vann og soppdrepende væske (natriumbenzoat i etanol)
2.1 Ulike type undervisning
Under disseksjonskurs benyttes skarpe instrumenter og studenter utfører disseksjonsoppgaver under faglig veiledning etter prosedyrer beskrevet i egne kurskompendier. Under demonstrasjonskurs fremvises og undersøkes preparater under faglig veiledning, som beskrevet i kurskompendier. Det kan her benyttes pinsetter, sonder og palpasjon, men ikke skarpe instrumenter. Til eksamen benyttes kun ferdig dissekerte spesialpreparater, som kan undersøkes forsiktig med sonde eller anatomisk pinsett etter instruks fra eksaminator.
2.2 Tilgang til lokaler og undervisningsressurser
Elektronisk adgang til disseksjonsalene ved Institutt for medisinske basalfag
Tilgang til disseksjonssalene og tilhørende e-læringsressurser gis individuelt etter gjennomgått og bestått HMS-emne. Adgangen til disseksjonssalene er strengt personlig, det er ikke tillatt å ta med uvedkommende inn eller låne bort adgangskortet eller dele tilgang til bilder.
2.3 Fotograferingsforbud
Fotografering eller bildeopptak fra disseksjonssalene er ikke tillatt.
Tilgang til e-læringsressurser i makroskopisk anatomi (Cavum Anatomicum)
Seksjon for anatomi har laget e-læringsressurser basert på fotografier og filmopptak fra legemer som er donert til instituttet for undervisningsformål. Det er ikke tillat å lagre, kopiere eller videreformidle noe av innholdet på nettstedet, verken til eget eller andres bruk.
3. Ordensreglement og praktiske rutiner for anatomikurs
For å få godt utbytte av et kurs skal du møte godt forberedt. Dette gjør du ved å studere lærebøker, atlas, kompendier og kursbeskrivelser på forhånd. Under kurset skal du kunne de praktiske rutinene og følge ordensreglementet som er gitt punktvis nedenfor. Husk også å være en god kollega, ta vare på hverandre både faglig og emosjonelt. Det er lov å ha det gøy når man lærer anatomi, men alltid med stor respekt for de som har donert sitt legeme for at du skal få lære anatomi.
- Kursdeltagere skal benytte smittefrakk i bomull som legges til vask etter hvert kurs. Engangshansker skal benyttes i soner der preparater og instrumenter benyttes, disse skal skiftes regelmessig. Vernebriller anbefales. Smittefrakk, hansker og vernebriller fås utlevert i forkant av undervisning.
- Preparater skal alltid tildekkes med fuktig håndklær når de ikke brukes
- Områder av et legeme eller preparat som ikke studeres skal holdes tildekket
- Preparater skal regelmessig fuktes med vann og soppdrepende væske
- Kurssalene skal til enhver tid ryddes grundig. Instrumenter skal skylles i varmt vann og om nødvendig avfettes med litt etanol før de legges sortert på fremlagte brett
- Vevsrester og blodkoagler skal umiddelbart tørkes vekk og fjernes fra disseksjonsbenker, gulv og utslagsvasker.
- Ved skylling av isolerte preparater skal man alltid påse at slukrist ligger riktig på plass.
- Ved kursavslutning skal alle kursdeltagere bidra til rydding og tildekking av preparater, og spesifikt sørge for at:
- Legemer skal sprayes grundig med soppdrepende væske før de tildekkes med godt fuktet håndkle og deretter plastduk
- Brukte skapellblader skal kastes i gul beholder for skarpt avfall
- Alle flater (disseksjonsbenker, gulv, bord, traller etc.) er fri for søl eller avfall
- Slukrist skal tømmes i beholder for humant avfall
- Bøtter og annet utstyr er tømt og rengjort
- Bøker, kompendier og notater ikke etterlates
4. Hva kan gå galt?
Det er alltid risiko forbundet med laboratoriearbeid. I dette avsnittet gjennomgås risikofaktorer og tilhørende HMS rutiner for arbeid med makroanatomiske preparater
4.1. Risiko for smittsom sykdom
Fordi medisinsk historikk og smittestatus for legemer som brukes i undervisningen til dels er ukjent, er det alltid en risiko for at agens for smittsomme sykdommer kan forekomme til tross for bruk av formaldehyd og langvarig oppbevaring i 40% etanol. Forskningsrapporter (se for eksempel Demiryürek et al., Anat Rec 269: 194-197, 2002) som har studert forekomst av alvorlige sykdommer i balsamerte legemer som benyttes i undervisning konkluderer at flere av disse (slik som hepatitt, tuberkulose) kan overføres i formalinbalasmerte legemer. Prioner som forårsaker Creutzfeldts Jacobs sykdom kan befinne seg i nervevev og vil kunne forbli smittsomme også i formaldehydfiksert og etanolbehandlet vev. Alle legemer som dissekeres må derfor betraktes som potensielt smittsomt materiale.
4.1.1 Risikovurdering
Det er lav risiko for smitte via formaldehydfikserte legemer, men siden enkelte agens kan forbli smittsomme etter fiksering og bruk av etanol, finnes en teoretisk mulighet for smitte av alvorlig sykdom som tuberkulose, prionsykdom eller hepatitt. Slik smitte vil i så fall kunne forekomme gjennom dråpesmitte i forbindelse med slimhinnekontakt eller sår i huden. Risikoen kan sammenlignes med den helsepersonell eksponeres for under klinisk arbeid med pasienter av ukjent smittestatus. Disseksjonsarbeid med bruk av skarpe instrumenter og palpasjon av spisse kanter av ribben o.l. medfører risiko for stikkskade, som eventuelt kan representere en smittevei gjennom sår.
4.1.2 Smittevernrutiner
Risiko for smitte reduseres gjennom rutiner der legemer med kjent alvorlig smitte ikke benyttes. Smittefrakk, hansker og vernebriller brukes som fysisk beskyttelse mot dråpesmitte. Eventuelle sår på hender skal tildekkes med plaster før hansker tas på. Alle som arbeider ved disseksjonssalen oppfordres til å benytte tilbud vaksinasjon mot Hepatitt B fra UiOs helsetjeneste. Skarpe instrumenter (skalpell, sakser o.l.) skal benyttes med forsiktighet, skarpe kanter på ribben o.l i preparatene skal fjernes og palpasjon utføres med forsiktighet. Brukte skalpellblad skal kastes i egne beholdere for skarpt avfall. Se også rutine for stikkskader og sår nedenfor.
4.2. Kjemikalieeksponering gjennom luft eller dråper
Arbeidet i disseksjonssalene involverer kjemikalier som formaldehyd, etanol og natriumbenzoat. Formaldehyd kan være kreftfremkallende ved langvarig eksponering i konsentrasjoner som overskrider myndighetenes krav. Etanol kan gi forgiftning gjennom innånding av svært høye konsentrasjoner (Maclean et al., Alcohol Clin Exp Res 41:238-250, 2017). Natriumbenzoat er et konserveringsmiddel som finnes naturlig i enkelte matvarer og som tilsettes i drikkevarer for å hindre vekst av mikroorganismer som sopp og bakterier. Natriumbenzoat kan virke svakt irriterende må hud, øyne og slimhinner.
4.2.1 Risikovurdering
- Målinger av formaldehydkonsentrasjon under disseksjonskurs viser stor variasjon i risiko for eksponering for formaldehyd. Under enkelte disseksjonskurs der store hulrom åpnes (thorax, abdomen) eller der vev fiksert med høyere formaldehydkonsentrasjon (hjerne) medfører risiko for kortvarig eksponering av formaldehydgass som overstiger myndighetenes grenseverdi. Dette innebærer en teoretisk økt risiko for kreftsykdom. Grenseverdiene er strengere for gravide og eksponering bør reduseres så mye som mulig.
- Graden av eksponering for etanoldamp under kurs varierer, men er gjennomgående lav og vesentlig under konsentrasjoner som kan gi målbar etanolpåvirkning.
- Eksponering for benzoat i høy konsentrasjon kan gi irritasjon av luftveier, men risikoen ansees å være neglisjerbare med de konstrasjoner som benyttes i den soppdrepende væsken.
4.2.2 Rutiner for kjemikalievern
- Smittefrakker, hansker av egnet kvalitet (nitril) og vernebriller skal benyttes som beskyttelse mot hudkontakt med kjemikalier. Dette utstyret er tilgjengelige i disseksjonssalene.
- Studenter som er gravide eller planlegger graviditet anbefales sterkt å benytte åndedrettsvern ved opphold i disseksjonssalene. Egnede vernemasker fås ved å kontakte faglærer.
- Studenter som med vesentlig allergi eller obstruktive luftveisplager kan ved behov få utlever åndedrettvern etter dialog med faglærer.
- Under kurs med risiko for formaldehydeksponering over normerte verdier skal legemer og preparater ligge på benker med nedadrettet avtrekk og avtrekkshette. Dissekanter skal holde god avstand fra preparatene for å redusere risiko for inhalasjon av kjemikaledamp. Under disseksjonsarbeidet skal preparatene regelmessig skylles med rikelig med vann, særlig i forbindelse med åpning av hulrom. Avfall samles opp og kastes forløpende i fremsatte avfallsbeholdere.
- Ferdig dissekerte preparater som har vært langvarig utvannet i etanol kan undersøkes på benker uten egen ventilasjon.
- Før disseksjonsarbeid startes (i disseksjonssal 3) må det påsees at vannspyling (kran på siden av bordet) og ventilasjon i bord og hette er (trykkbryter på vegg) skrudd på. Bryterne skrus av når arbeidet er avsluttet, arbeidsplassen ryddet og preparater tildekket.
4.3. Risiko for fysiske traumer
Under disseksjonssarbeid finnes risiko for traumer grunnet fall, klem- og stikkskader. Fall kan oppstå ved svimmelhet eller bevimelse som oppstår ved autonome reaksjoner, ortostatisk hypotensjon eller emosjonelle reaksjoner. Fallskade kan også oppstå ved søl av væske som gjør gulvene glatte. Ved tunge løft av store beholder eller lokk på store tanker kan det oppstå klemskade. Ved bruk av skarpe instrumenter eller undersøkelse av preparater med skarpe kanter kan det oppstå stikkskader.
4.3.1 Rutiner for å unngå traumer
- Bevissthet om risiko og aktsomhet under arbeidet er viktig
- Det skal utvises forsiktighet ved tunge løft, be gjerne om hjelp
- Personer som føler seg uvel eller er svimle bør gå ut av salene og ta en pause
- Det er tilrådelig å være uthvilt og ha spist litt før en deltar under lange kurs
- Søl på gulv skal fjernes
- Skarpe instrumenter skal brukes med forsiktighet etter anvisning gitt i kompendier og av undervisere. Skarpe instrumenter skal aldri holdes høyt slik at andre kan komme borti dem
- Brukte skalpellblader skal kastes i beholder for skarpt avfall
- Skarpe kanter i preparatene (f.eks. på ribben) bør trimmes vekk
5. Prosedyrer ved uhell, skader, brann og evakuering
- En person som besvimer skal bringes ut av disseksjonsalene og ivaretas til vedkommende er våken og klar.
- Ved alvorlige skader (fall, skader med større blødning eller andre større traumer) kontaktes legevakt. Skademeldingskjema skal fylles ut av kurslærer (nettskjema).
- Ved mindre stikkskader som innebærer perforasjon av hud med mindre blødning vaskes og desinfiseres skadestedet og tildekkes med plaster. Skademeldingskjema skal fylles ut av den som har fått skaden (nettskjema). Det anbefales at den som har fått skade får oppfølging via UiOs helsetilbud for studenter og ansatte med nullprøvetagning for å avklare smittestatus.
- Ved sprut av væske fra disseksjonsmateriale til slimhinne (munn, øyne) skal det skylles med vann (øyeskylleflasker med sterilt vann finnes i kurssalene). Skademeldingskjema skal fylles ut av den som har vært utsatt for uhell (nettskjema). Behov for oppfølging vurderes i samråd med UiOs helsetjeneste for studenter og ansatte.
- Dersom det skulle oppstå brann skal all undervisningsaktivitet opphøre umiddelbart og salene evakueres hurtig gjennom skiltede nødutganger. Fordi det er store mengder brannfarlige kjemikalier i avdelingen er hurtig evakuering spesielt viktig. Trekk helt ut av bygget, følg anvisninger fra ansvarlig underviser eller etasjeansvarlig personell med refleksvester og gå raskt til oppsamlingsplass på avstand fra bygget.
6. Brukeravtale for tilgang til nettjenesten Cavum Anatomicum
Tilgangen til nettjenesten Cavum Anatomicum gis eksklusivt til studenter som deltar i organisert undervisning tilknyttet Seksjon for Anatomi, Institutt for medisinske basalfag, Universitetet i Oslo. Ved å akseptere denne avtalen forplikter du deg til å aldri på noe vis lagre, kopiere eller videreformidle noe av innholdet på serveren Cavum Anatomicum, verken til eget eller andres bruk. Innholdet skal kun benyttes i forbindelse med dine anatomistudier ved Seksjon for Anatomi, Institutt for medisinske basalfag, UiO. Bruk utenom undervisning ved UiO er ulovlig og vil kunne straffes eller bøtelegges etter obduksjonsloven, jf. lovens § 16a.