Forskning om selvmord og selvmordsatferd

Hvorfor velger noen å skade seg selv eller ta sitt eget liv? Suicidal atferd og selvskading uten suicidal intensjon har mange og sammensatte årsaker. Ingen enkeltstående teori eller forskningsmetode kan alene gi alle svarene.

Faktorer i suicidal atferd

Suicidologien er en tverrfaglig vitenskap, og det er bred enighet om at verken suicidal atferd eller selvskading kan forklares utelukkende ut fra én synsvinkel. Genetiske faktorer som gir økt sårbarhet og andre biologiske faktorer, psykiske lidelser, manglende kognitive og atferdsmessige ferdigheter, samfunnsmessige, kulturelle og eksistensielle forhold og negative livshendelser – alt er forhold som kan være involvert i den suicidale prosessen. Kunnskap om disse forholdene og samspillet mellom dem bidrar til å øke vår forståelse for årsakene til suicidal atferd i ulike grupper og hos den enkelte.

Selvmord i et prosessperspektiv

Ved NSSF søker vi å forstå selvmord i et prosessperspektiv. Biologiske og psykologiske forhold, som er medfødt eller etablert tidlig i utviklingen, som impulsivitet eller aggressivitet kan øke sårbarheten for senere suicidal atferd. Også flere psykiske lidelser har delvis sitt opphav i medfødt sårbarhet. Belastende livshendelser, som psykiske traumer, omsorgssvikt, tapsopplevelser, mobbing eller manglende sosial støtte, øker sannsynligheten for at noen mennesker utvikler en opplevelse av håpløshet og psykisk smerte. For noen kan slike erfaringer gi seg utslag i vansker med å regulere følelser eller med å kontrollere følelsesmessige impulser. Slike fenomener kan opptre alene, men er ofte en del av symptomene på psykiske lidelser. Noen forsøker å regulere slike følelser og opplevelser gjennom selvskadende handlinger uten suicidal intensjon men slike opplevelser øker også risikoen for suicidal atferd. Andre forhold som kan virke inn for en person i krise er om personen ser selvmord som en løsning på sitt problem (”smitte”, læring), om personen har lett tilgang til midler til å gjennomføre et selvmord, og om personen har reduserte sperrer (impulsivitet, rus). Når et selvmord har skjedd, påvirker det ofte mange mennesker sterkt og det kan øke sårbarheten, også for suicidal atferd, blant etterlatte.

Flerfaglighet og samarbeid

NSSF har flerfaglig kompetanse innen medisin, folkehelse, psykologi, epidemiologi og samfunnsvitenskap. Til tross for dette må vi innse at våre ressurser er begrenset og at vi ikke kan spre oss altfor vidt i vår forskning og i vårt metodiske repertoar dersom vi skal kunne opprettholde tilfredsstillende kvalitet på vårt arbeid. Derfor søker vi aktivt samarbeid og utveksling av kunnskap med andre fagmiljøer slik at vi kan utfylle hverandres kompetanse.

Publisert 4. mai 2016 10:34 - Sist endret 4. juni 2016 19:30