Den reviderte retningslinjen ble gjort tilgjengelig i mai 2022.
Nå snart 3 år senere er vurderingen, basert på denne evalueringen, at retningslinjen er i bruk i klinisk praksis i LAR-behandlingen, spesielt i spesialisthelsetjenesten og kan ansees som implementert i stor grad.
Implementeringen har, slik intensjonen i den reviderte retningslinjen er, ført til større fokus på individuelt tilrettelagt behandling og på brukermedvirkning. Mange klinikere har engasjert seg i utviklingsarbeid i forbindelse med implementeringen av den reviderte retningslinjen.
Vi har observert få store endringer i LAR behandlingen i form av klinisk praksis eller pasientutfall, etter implementeringen. Endringer som finner sted synes som hovedregel å være del av langsiktige trender.
Vurderingen er at faglig utvikling i LAR i Norge i stor grad finner sted som en løpende og gradvis prosess, heller enn store og brå endringer kort tid etter at ny revidert retningslinje er lansert.
Denne gradvise endringen synes å være drevet frem gjennom løpende fagutvikling blant annet i regi av LAR-ledernettverket og som resultat av løpende datainnhenting, evaluering og tilbakemeldinger i form av arbeid med årlig nasjonal statusundersøkelse og annen LAR forskning.
I klinisk praksis i LAR består noen av de mer grunnleggende dilemma som kjennetegner LAR; blant annet med å finne rett balanse mellom; tilgjengelighet til behandlingen, forsvarlighet, brukermedvirkning, og kvalitet i behandlingen. Implementeringsarbeidet ville blitt enklere og mer standardisert dersom det hadde vært en klarere og mer planmessig implementeringsstrategi for innføringen av den reviderte retningslinjen.