English version of this page

Et verdensledende senter for forskning på cøliaki

Gjennom sine seks år har K.G. Jebsen-senter for cøliakiforskning etablert seg som et verdensledende translasjonsforskningssenter på cøliaki, utviklet flere nye diagnostiske verktøy og startet opp flere kliniske studier.

Bildet kan inneholde: organisme, font, kunst, terrestrisk dyr.

I løpet av seks år har senteret gjort store gjennombrudd i forståelsen av mekanismene involvert i sykdommen og etablert et eget senter for kliniske studier ved cøliaki. Senteret har også designet og testet flere ulike metoder for enklere og bedre diagnostikk og sykdomsoppfølging.Illustrasjonsfoto: Colourbox.com

K.G. Jebsen-senter for cøliakiforskning ble etablert i 2016 med mål om å utvikle bedre diagnostisering og bedre behandling av cøliaki.

I løpet av seks år har senteret gjort store gjennombrudd i forståelsen av mekanismene involvert i sykdommen og etablert et eget senter for kliniske studier ved cøliaki.

Senteret har også designet og testet flere ulike metoder for enklere og bedre diagnostikk og sykdomsoppfølging.

– Støtten fra K.G. Jebsen-stiftelsen har vært helt uvurderlig, sier professor Ludvig M. Sollid, som har ledet senteret hele perioden.

Forskning med verdi for pasientene

Målet for K.G. Jebsen-senter for cøliakiforskning har fra starten vært å bringe kunnskap fra grunnforskning videre, til noe som direkte eller indirekte har nytteverdi for pasienter med cøliaki.

Dette er en av grunnpilarene for Stiftelsen Kristian Gerhard Jebsens støtte til medisinsk forskning.

– Det har vi klart. Funn ved senteret har lagt grunnlaget for nye metoder for diagnostikk og behandling, samt å flytte kunnskapsgrensen for forståelsen av mekanismene bak sykdommen, sier han.

Bildet kan inneholde: håndskrift, tavle, gest, font, monokrom.
– Funn ved senteret har lagt grunnlaget for nye metoder for diagnostikk og behandling, samt å flytte kunnskapsgrensen for forståelsen av mekanismene bak sykdommen, sier professor Ludvig M. Sollid, som har ledet K.G. Jebsen-senter for cøliakiforskning hele perioden. Foto: Ola Gamst Sæther, Uniforum

Pasienter sentralt i senterets forskning

Pasientene står sentralt i senterets forskning. Cøliaki er en tarmsykdom som rammer én til to prosent av den norske befolkningen.

Senteret har hatt et godt og nært samarbeid med pasientorganisasjoner i Norge (Norsk Cøliakiforening) og Storbritannia (Coeliac UK).

Den translasjonelle forskningen ved senteret har hele tiden hatt som mål å anvende oppdagelser generert i laboratoriet og prekliniske studier slik at de kommer pasientene til gode. Funn har vært utnyttet både i utvikling av nye diagnostiske metoder og for gjennomføring av kliniske studier med pasienter.

Senteret har blitt et aktivt sted for gjennomføring av kliniske studier. Dette gjelder både studier initiert ved senteret og bransjesponsede studier.

– Alt i alt har K.G. Jebsen-senteret etablert seg som et verdensledende senter for translasjonsforskning på cøliaki, sier Sollid.

Økt kunnskap om mekanismene bak flere autoimmune sykdommer

Senteret har bidratt til å betydelig øke kunnskapen om mekanismene bak sykdommen og samspillet mellom gluten og autoimmunitet.

De har også etablert klare paralleller mellom cøliaki og andre immun-medierte sykdommer.

– Særlig sistnevnte løfter relevansen av cøliakiforskning til et høyere nivå enn kun behandling av pasientgruppen. Den mekanistiske forståelsen gjør at vi bedre kan forstå andre, enda mer alvorlige sykdommer, og kanskje definere nye angrepsmål for behandling, sier Sollid.

Samarbeid på tvers av fagretninger og institusjoner

Forskningssamarbeidet var godt etablert over mange år da de fikk senter-bevilgning i 2016. Senteret ble opprettet for å videreutvikle forskning som allerede var i fronten.

– Mye av senterets aktivitet bygger derfor på funn fra nysgjerrigdrevet grunnforskning gjennom mer enn 30 år, Jorunn Stamnæs, som har vært administrativ koordinator ved senteret siden 2018.

– Gjennom disse seks årene som Jebsen-senter har vi videreført og styrket samarbeidet mellom eksisterende miljøer som har drevet med grunnforskning og klinisk forskning, sier hun.

Senteret har også lagt grunnlag for sterke samarbeid på tvers av fagretninger og institusjoner. Blant annet har professor Geir Kjetil Sandve ved Institutt for Informatikk har vært gruppeleder i senteret.

– Samarbeidet med ham og hans medarbeidere har vært meget fruktbart. Sandve er ekspert på kunstig intelligens, noe som har muliggjort å anvende denne metoden i flere av prosjektene i senteret, sier Sollid.

Senteret har også hatt internasjonal deltagelse, ved forskningsgruppen til professor Cisca Wijmenga ved University Medical Centre Groeningnen i Nederland. Gruppen er verdensledende innen genetikk og pionerer innen etablering av in vitro modeller («organ-on-a-chip») for å studere cøliaki.

Høy aktivitet og formidling

Senteret har vist høy aktivitet i løpet av driftsperioden. Flere banebrytende artikler er publisert, 21 doktorgrader er forsvart og senteret har trent fremtidige forskere og klinikere.

De viktigste forskerne ved senteret er meningsbærere og ansatte ved senteret blir jevnlig invitert til å holde foredrag på internasjonale møter.

Senteret har også utmerket seg innen forskningsformidling, deriblant med prisvinnende bidrag på Forskningstorget.

Bildet kan inneholde: mat, bord, mat, ingrediens, søthet.
Ved cøliaki blir tarmtottene i tynntarmen ødelagt på grunn av betennelse. Her illustrert på Forskningstorget 2022 med badematter. En frisk tarm til venstre og en tarm med cøliaki til høyre. Foto: Åsne R. Hillestad.

Fører arven videre med Norsk Senter for Cøliakiforskning

Nå som perioden som et Jebsen-senter er avsluttet vil forskningen videreføres i det nytt opprettede Norsk Senter for Cøliakiforskning.

– Målet med det nye senteret er å videreføre den sterke forskningen fra Jebsen-senteret. Vi skal også etablere et nasjonalt knutepunkt for klinisk, translasjonell- og basalforskning på cøliaki, sier Sollid.

Kontakt

Les mer

Emneord: cøliaki, K.G.Jebsen-senter, Norsk senter for Cøliakiforskning, Ludvig M. Sollid, Jorunn Stamnæs
Publisert 25. sep. 2024 15:38 - Sist endret 24. mars 2025 22:18